Idrettstoppene bør bruke bena til det de er skapt for: å gå, skriver Gudmund Hernes etter at VG avdekket ukultur.
KOMMENTAR: Gudmund Hernes om idrettstoppene
For dem som er i tvil: Idrettstoppene har det i bena, til og med på sidebena. De siste ukene har VG avdekket en ukultur lukket for innsyn, det være seg lønninger, reiseregninger eller konsulentbruk. Idrettstoppenes svar viser at de ikke har det i toppen - selv svulmende triceps og biceps hjelper lite hvis det er hodet som holdes under armen.
Herrene på øverste hylle
Generalsekretæren i Fotballforbundet, Kjetil Siem, har begrunnet lønningene: «Man må betale for å velge fra øverste hylle.» Selv får han nær to ganger statsministerens lønn.
Så da er han - og fotballpresident Terje Svendsen idrettspresident Tom Tvedt - vel to ganger så gode som Erna Solberg? Og de blir vel dobbelt så gode om lønnene deres fordobles?
Etter at VG knep idrettstoppene med treningsbuksene nede, har de latt oss skue årets dårligste krisehåndtering.
Tatt med treningsbuksene nede
La oss repetere: Sist fredag ble de innkalt til kulturminister Linda Hofstad Helleland. De ble filmet smilende på vei til hennes kontor - gutta var på tur, bevæpnet med hyllemeter kompendier. Like smilende kom de ut: Det hadde vært et godt møte!
Herrene på øverste hylle, som var kalt inn på teppet, fikk ikke med seg at de var satt på gangen med beskjed om å innfinne seg om en uke. Ikke med kompendier, men med konkreter. I Dagsnytt 18 samme kveld sa Tvedt at idretten «fikk noe fra det offentlige». Han hadde ikke helt fått med seg det kulturministeren understreket: at 9 av 10 kroner NIF bruker, kommer fra det offentlige.
Motoffensiven
Hvilke argumenter har idrettstoppene brukt i motoffensiven? Her er noen:
- Frivillige organisasjoner er ansvarlige overfor sine medlemmer. Før de offentliggjør mer om reiser og konsulenter, må de gå «tilbake til idrettsdemokratiet» i sine styrer. Problemet er bare dette: Det er ikke fattet noe vedtak om at slike opplysninger ikke skal kunne frigis. Og et vedtak som ikke er fattet, kan ikke omgjøres.
- De sier at å offentliggjøre reiseregninger er et «brudd med privatlivets fred». Men å bruke fellesskapets midler er ikke «privatlivets fred».
- Toppene sier de er for åpenhet, men la bare frem sekkeposter. I barnehagen ville de sagt: «Tuller du?» Men på øverste hylle prøver de seg med sekkeposter for å få oss til å kjøpe katta i sekken.
- Tvedt sa som nevnt at idretten får «noe» fra det offentlige». Så da bør det vel holde at styre, revisor og skattemyndigheter orienteres? Men poenget er: Vi er alle medlemmer av norsk idrett, som får 2,3 milliarder kroner, pluss anlegg, fra det offentlige - altså oss. Utlignes det på 5 millioner nordmenn, blir årskontingenten for hver enkelt et halvt tusen kroner.
- Å offentliggjøre reiseregninger vil føre til «byråkrati». For hvem? Kulturministeren sier kravet kun gjelder sentralleddet. Har toppene på øverste hylle hørt om noe som kalles «data»?
- Toppene antyder at folk ikke har forstått, og at pressen har misforstått. Det som trengs er bedre PR: «Så skal vi jobbe videre med å bli oppfattet og opplevd den tilliten det er å være en frivillig organisasjon», sa Tvedt til NRK. Men poenget er: Det som teller, er hvordan de er, ikke hvordan de oppfattes; det de gjør, ikke hvordan de oppleves.
- Når pressen ber om å få se hvor de har reist og hva de har gjort, svares: «Nå vil vi se fremover!». Var det ikke det Al Capone sa da han ble hektet inn?
Katastrofal mediestrategi
Så hver gang toppene gjentar at de vil være åpne, ser vi at det er noe de vil skjule.
Hva skyldes denne katastrofale mediestrategien og kollapsen i omdømmeforvaltning? Skyldes det at idretten ikke har ansatt også kommunikasjonsdirektører fra øverste hylle? At de ikke kan jobben?
Eller skyldes det at de ikke gjør jobben, og derfor hyrer inn PR-byråer, som First House? I så fall er det lett å forstå om ingen av dem vil at dét skal bli offentlig kjent.
Lærer de ikke?
Verre er det å skjønne at idrettstoppene ikke har lært noe av fadesen om Oslo-OL: kaksekultur med krav om limousiner, egne iler og slabberas på Slottet.
Tyngden av norsk idrett drives med dugnad og vaffel, ikke med praling og taffel. Kongen er vår fordi han er folkelig - pamper som vil behandles kongelig, er fremmede for oss.
Generalsekretær Kjetil Siem har gjentatte ganger uttrykt stor beundring for Sepp Blatter, Fifa-presidenten som ble feiet fra øverste hylle. Det skyldtes ikke medlemsorganisasjonene, heller ikke NFF. Det skyltes FBI.
Spørsmålet er hvordan de skal kunne lede landslagene og nasjonens idrett, de som kjenner landet så dårlig, eller som har glemt hvordan det er.
Som Obama ville sagt om deres praksis: «That is not who we are. That is not who we want to be.» Hvis toppene ikke får dette med seg, selv etter møter med kulturministeren, eller ikke kan stå for det de har gjort, bør de kanskje bruke bena til det de er skapt for: å gå.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 8. april 2016.