Dersom vi fjerner pressestøtten, så forsvinner et titall aviser ganske kjapt. Når momsen kommer, går det kanskje litt fortere. Ønsker vi det?, utfordrer Erik Wilberg.
DEBATT: Erik Wilberg om mediebransjen
Pressen i Norge sliter med problemstillinger i skjæringspunktet mellom avvikling og utvikling. Avisene har store deler av sin kostnadsmasse knyttet til en teknologi og produksjonsform som er på vei ut.
Det er bare å bite i seg at opplagsøkning på papir i pressen er blitt en øvelse for en liten minoritet - og mest nisjeaviser, noen med veldig gode resultater - og det skyldes at kvaliteten er høy. Suksessen er imidlertid ikke like stor rent økonomisk.
Megaskifte fra papir til nett
For de store avisene vil det være enorme utfordringer i løpet av de neste fem årene. Alle tall vi har, tyder på at vi er midt inne i et megaskifte fra avis på papir til avis levert på nett - på ulike plattformer. Og fremdeles ligger pressestøtten og momsavklaringen i krabbefeltet.
Bransjens aktører ser at utviklingen går raskere enn man trodde bare for et år siden, og moms på 25 prosent er ikke veien å gå.
Dagens økonomiske modell er ikke bærekraftig for ganske mange aviser innenfor perioden frem til 2020 dersom utviklingen fortsetter som nå. Markedsutviklingen spiser lett opp rasjonaliseringsgevinstene, og pressestøtte og moms er usikkerhetsfaktorer som forhindrer utvikling. Og det tar tid å stille om.
Kroken på døra
La meg ta et talende eksempel:
Avisen Nationen hadde et resultat i 2012 på 4,5 millioner etter støtte, som var på 25,5 millioner. Dersom man reduserer pressestøttenivået totalt for alle aviser med 100 millioner og bare beregner dette flatt uten hensyn til størrelse eller noe annet, så blir Nationens resultat etter støtte på minus 12 millioner. Dette er et dramatisk utslag fordi Nationen mottar så mye støtte. Legger vi åtte prosent moms på toppen av dette, og forutsetter at Nationen ikke kan velte dette over på abonnentene, så blir resultatet ytterligere forverret slik at resultatet nærmer seg en minus på 15 millioner. Dette er jo uten videre kroken på døra.
Med Nationens kostnadsnivå skulle jeg tro at det er mulig å redusere kostnadene med 20 millioner - hvorav det aller meste må hentes på trykk og distribusjon - det betyr digital avis.
Jeg er sikker på at Nationen kan klare å produktutvikle noe som både er interessant og noe å betale for. Det er jo mer enn nok stoff å ta av for en avis som retter seg mot landbruk, matsikkerhet, klima og Bygde-Norge - selv i en bransje som reduseres i antall fra år til år.
Hva er handlingsrommet?
I dag (tall for 2012) distribueres avisen med bud og post til 385 kommuner i Norge (av 428 totalt). Det sier seg selv at dette er utrolig dyrt og lite rasjonelt i dagens teknologi. Men Nationen er låst fast i et antikvarisk pressestøttemønster, og har ikke noe særlig ytterligere handlingsrom. Og dersom Nationen er en viktig del av opinionsbildet i Norge så trenger de en overgangsordning raskt.
Klarer de å selge 10.000 e-avis abonnement til 2500 kroner stykket og får litt reklame på toppen, rasjonaliserer med 20 millioner i en miks av trykk, distribusjon, nedbemanning og outsourcing og får 15 millioner i statsstøtte så ser det ut som det hele kan gå rundt - selv med åtte prosent moms. Skulle man få «fransk moms» på 2,1 prosent blir resultatet enda bedre.
Så gjenstår det å se om markedet vil ha det - men det avhenger i sin helhet av en interessant kvalitetsjournalistikk - om avisen makter å gjøre en jobb som engasjerer leserne og som markedet vil etterspørre. Og med nye digitale fortellermuligheter så er iallfall muligheten der.
Det har nå alltid vært slik at det markedet vil ha - det kjøpes. Om ikke på samme måte som før. Musikkbransjen er ikke død - men den er helt forandret på ti år. Avisbransjen gjør det samme - men da må støtten defineres.
Referanse:
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs "Etter Børs"-seksjon 29. januar 2014.