Det er uansett ikke et godt alternativ for et parti å gå inn i en regjering uten at et flertall på landsmøtet støtter det. Slik kan KrF unngå det.
DEBATT: Ole Gjems-Onstad om politikk
Med flere forslag og hårfine marginer kan voteringsrekkefølge avgjøre på Kristelig Folkepartis (KrFs) ekstraordinære landsmøte 2. november 2018. I organisasjonspraksis er et vanlig avstemningsprinsipp først å votere over det mest ytterliggående forslag.
På bakgrunn av KrFs historie er det mest vidtgående forslag på landsmøtet å felle en borgerlig regjering for så å bli del av en sosialistisk. Derfor vil det ut fra vanlig voteringsordning være naturlig først alene å votere over om KrF skal gå inn i en Ap-regjering eller ei.
Faller det, er det nest mest vidtgående forslag å bli del av regjeringen Solberg. Får heller ikke det flertall, står KrF egentlig igjen med status quo-alternativet å fortsette utenfor regjering – vedtatt per default. Men for klarhetens skyld kan det være ønskelig å stemme også over status quo-løsningen.
Motvirke taktisk stemmegiving
Denne voteringsrekkefølgen og avstemning over hvert alternativ for seg kan i størst utstrekning motvirke taktisk stemmegivning og sikre at KrF ikke går inn i en regjering uten at et flertall på landsmøtet står bak.
Skulle det bli slik at heller ikke status quo får flertall etter at de to regjeringsvalg har falt, står man virkelig overfor et parti som ikke vet hva det vil og er på vei ut i ørkenen. Men det er uansett ikke et godt alternativ for et parti å gå inn i en regjering uten at et flertall på landsmøtet støtter det.
Kastet inn i thriller
Det har vært sagt at utenforstående ikke bør blande seg inn i KrFs interne valg. Men alle politisk interesserte norske borgere er blitt kastet hodestups inn i en månedslang thriller uten klart manus og med overraskelser i hver sving.
Vi har alle interesse i hvilken regjering Norge har, og at den har en ordentlig forankring i de partier som inngår.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 31. oktober 2018.
Tekst: Professor Ole Gjems-Onstad, Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI.