Kombinasjonen tilleggsskatt og straffesak ved skattesvik er ikke lenger dobbeltstraff. Eller?, spør Kiran Aziz.
DEBATT: Kiran Aziz om skatt
Det er ikke ofte Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg tar stilling til en sak mot Norge. Når den først gjør det, bør avgjørelsen gi grunnlag for debatt.
Et viktig prinsipp i skatteretten er at den enkelte skattepliktige ikke skal ilegges dobbeltstraff i form av både tilleggsskatt og fengselsstraff. En dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i november 2016 åpner imidlertid for en kursendring.
Saken omhandlet to norske investorer som unndro 3,3 millioner og 4,6 millioner kroner gjennom skatteparadis. Et bokettersyn i it-selskapet Software Innovation avdekket kjøp av selskaper som var registrert i skatteparadiset Gibraltar.
Investorene ble først ilagt 30 prosent tilleggsskatt og deretter dømt til ett års fengselsstraff. Dette ble opprettholdt av Høyesterett (RT-2010-1121). Spørsmålet de 17 dommerne i storkammeret skulle avgjøre, var om Norge brøt forbudet mot dobbeltstraff i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Tilleggsskatt og straff kan kombineres
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ga Norge medhold i at tilleggsskatt og straff kan kombineres.
En viktig forutsetning var at det må være et integrert system for sanksjoner av både straffe- og skattemessig forstand. Et integrert system innebærer en viss koordinering mellom skattemyndighetene og påtalemyndigheten (såkalt lovlig parallellbehandling).
Det må i tillegg være tilstrekkelig nærhet, både i tid og substans mellom avgjørelsen om tilleggsskatt og straffesporet.
Det er viktig å huske på at problemstillingen om dobbeltstraff er generell, men særlig relevant ved skatte- og avgiftsunndragelser, fordi den her kan ramme svært hardt.
Åpner nytt spillerom
Ifølge internasjonale skatteeksperter er dette en av de viktigste avgjørelsene på skatterettens område, og den gir grunnlag for en diskusjon om dommens betydning for norske skattepliktiges rettssikkerhet. Dommen har ikke vært særlig mye omtalt eller diskutert i Norge, og det er i skrivende stund ikke klart hvordan norske skattemyndigheter og påtalemyndigheten vil anvende dommen.
Det skal også bli spennende å se hvordan myndighetene i andre europeiske land anvender dommen. I flere land skilles det - i likhet med i Norge - skarpt mellom påtalemyndigheten og skattemyndighetene, slik at det heretter må etablereres en samordning for å bruke spillerommet avgjørelsen åpner for.
Avgjørelsen må antagelig sees i lys av økt oppmerksomhet om skatteunndragelse. Skatt er basert på tillit, noe som er en del av den samfunnskontrakten som finnes mellom myndighetene og borgerne. For å ha lydige skattebetalere, må den gjensidige tilliten være der. Samfunnsøkonomiske hensyn tilsier at domstolene må ta dette i betraktning ved sine avgjørelser.
Ingen nåde
Ved å åpne for dobbeltstraff gis det et klart signal om at det ikke er noen nåde for den som ikke etterlever regelverket.
Skattekriminalitet er et alvorlig problem. Ifølge den siste trusselvurderingen til Økokrim ligger skatteunndragelse på over 150 milliarder kroner, med store mørketall.
Landskapet for skatt er også i endring i den internasjonale sammenhengen, med initiativ som OECDs om bekjempelse av flytting av skattefundament til lavskattland, USAs rapporteringskrav for finansielle institusjoner og EUs mål om en mer forent skattepolicy gjennom forskningsprosjektet Fairtax.
Referanse:
Artikkelen er først publisert som kronikk/hovedinnlegg i Dagens Næringsliv 23. mars 2017 med overskriften «Forvitrer vernet i skatteretten?».