Professor Nick Sitter har identifisert tre hovedtyper av trusler norske selskaper kan rammes av.
LEDERENS VERKTØYKASSE: Sikkerhetsledelse
I 2013 ble et titalls mennesker, deriblant fem nordmenn, drept av terrorister i en ørken i Algerie. In Amenas ble en alvorlig vekker for norske virksomheter.
‒ I Norge har vi vært trygge på hvordan vi håndterer ulykker, men kanskje litt naive overfor sikkerhetsrisikoen knyttet til mennesker som ønsker å skade andre, sier BI-professor Nick Sitter.
- Se video: Bør vi være redd for terror?
Han er en av Europas fremste eksperter på terrorisme og er også forfatteren av boken «Terrorismens historie». Sitter er opptatt av å forstå hva som gikk galt under terrorangrepet mot Statoil-anlegget og hva vi kan lære av denne tragedien.
‒ Jeg tror den aller viktigste konsekvensen av det som skjedde i Algerie, er en endret forståelse av hva risiko virkelig betyr og hvordan det skal håndteres. Vi snakker om en «før og etter-situasjon».
Terrorangrep er bare én av flere farer norske virksomheter må beskytte seg mot etter hvert som stadig flere opererer i risikofylte områder. På hjemmebane er også bedrifter utsatt.
- Les også: Hvordan bekjempe terrorisme?
De tre trusselgruppene
BI-professoren deler sikkerhetsutfordringene vi står overfor, inn i tre hovedgrupper:
- Geopolitiske trusler: De geopolitiske utviklingene påvirker alt fra oljeprisen og krig i Midtøsten, til rammer og føringer for oppdrag som norske private, statlige eller frivillige aktører har i utlandet.
- Konkrete trusler mot bedrifter: Da snakker vi om hendelser som terrorangrep, kidnapping, piratvirksomhet og utpressing. Trusselbildet mot norske bedrifter er mer komplekst nå enn for ti år siden, blant annet med flere harde trusler i risikosoner.
- Cyberangrep og hybrid krigføring: Dette er trusler vi fortsatt ikke helt vet hvordan vi skal forholde oss til, spesielt med hybrid krigføring der virkelige angrep blir kombinert med cyberkriminalitet, propaganda eller tyveri av intellektuell eiendom og data.
Trusler som svekker omdømme og inntjening
De siste månedene har nettopp selskaper som ikke klarer å beskytte kunders data og misbruker informasjonen de har tilgang på, preget nyhetsbildet. Norske selskaper som ikke gjør hjemmeleksen sin her, risikerer å betale dyrt.
‒ Cambridge Analytica er konkurs og Mark Zuckerberg risikerer å bli innkalt til formell høring i det britiske parlamentet neste gang han besøker landet, hvis han ikke møter frivillig. Slike saker ser man får alvorlige konsekvenser for de involverte partene.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Forsvaret har også advart mot risikoen for hybrid krigføring mot norske interesser.
‒ Nå ser man statsstøttede aktører gå etter firmaer for å stjele bedriftshemmeligheter og data, eventuelt bare for å forstyrre og gjøre livet vanskelig for bedriftene.
Fra Sir Alex til laks og fredspriser
Det som kan være en cybertrussel fra ett perspektiv, kan lett gå over til å være elementer i hybrid krigføring, påpeker Sitter.
‒ Sir Alex Ferguson i Manchester United kjeftet ikke på dommeren fordi han var sint på en situasjon, men fordi han ville påvirke den neste avgjørelsen. Det samme så du med Kina, fredsprisen og laks. Det handler om å forsøke å forhindre Norge fra å gjøre noe lignende neste gang.
Sitter trekker også frem måten Russland har brukt enorme krefter på å få innflytelse i Europa, blant annet via sosiale medier, som et eksempel på en trussel norske virksomheter må ta alvorlig.
Spill om innflytelse
Våre danske naboer har havnet midt i striden om gassrørledningen Nord Stream 2, som skal gå fra Russland og inn i EU.
‒ Danskene står overfor et vanskelig valg som det eneste landet hvor rørledningen ikke bare går gjennom deres økonomiske sone i Østersjøen, men også deres territorielle sone. Det som tidligere ville vært et rutinemessig miljøspørsmål, blir nå i Danmark sett på som et sikkerhetspolitisk spørsmål.
BI-professoren mener vi ser et nytt type innflytelsesspill som ligner den kalde krigen, men med en cyberdimensjon. Han mener spillet har gjort EU mindre robust nå enn bare for noen få år siden.
‒ Konsekvensen er at det vi i Europa så på som ordinære handelsvarer på 2000-tallet, nå har blitt sikkerhetspolitiske brikker. Det gjelder olje og kanskje spesielt gass.
Referanse:
Nick Sitter: «Terrorismens historie. Attentat og terrorbekjempelse fra tsar Aleksander II til ISIL». (2017).
Tekst: Eivind Lindkvist Johansen, koordinator ved Handelshøyskolen BI.