Hvordan skal ledere belønnes? Og hvem skal eie bedriften? Årets nobelpris i økonomi gir svar.
KRONIKK: Espen R. Moen om samfunnsøkonomi
Nobelprisen i økonomi for 2016 går til Oliver Hart og Bengt Holmstrøm.
Før 1970 handlet mikroøkonomi først og fremst om markeder. Om tilbudskurver, etterspørselskurver, frikonkurranse, monopol og oligopol.
I seg selv interessant, men med begrenset relevans for å forstå fenomener som lå utenfor markedet - som intern organisering av bedrifter, incentivstrukturer og betydningen av eierskap. Dette endret seg tidlig på 1970-tallet.
Yngre økonomer ble opptatt av informasjonsstrukturene, fordelingen av informasjon og incentiver. Det vokste frem et nytt fagfelt innenfor mikroøkonomi, kontraktsteori, med betydelig nedslagsfelt innenfor finansiell økonomi, strategi og andre bedriftsøkonomiske fag.
Pionerer i kontraktsteori
Årets nobelprisvinnere er to av pionerene innenfor kontraktsteori.
Kontrakter skal sikre at partene i en transaksjon holder det de lover. Hvilke incentiver kontrakten gir, står her sentralt.
På slutten av 1970-tallet konstruerte Holmstrøm et rammeverk for å analysere hvordan en prinsipal, la oss si en bedriftseier, kan designe en kontrakt med en agent, som bedriftslederen, for å sikre at eierinteressene ivaretas best mulig.
Belønning blir sentralt
Graden av prestasjonsbasert belønning blir sentralt. En høy grad av prestasjonsbasert belønning gir sterke incentiver til lederen for å yte innsats, men kan medføre en uheldig fordeling av risiko mellom partene.
Holmstrøm utledet videre prinsipper for valg av variable agentens lønn bør avhenge av, som at avlønning ikke bør avhenge av forhold som er utenfor lederens kontroll.
Et eksempel er utviklingen i selskapets aksjekurs, som påvirkes av en rekke forhold utenfor lederens kontroll. Det er i mindre grad tilfelle for utviklingen av aksjekursen relativt til konkurrentenes kursnivå, og belønningen bør da avhenge av den relative aksjekursen.
Et annet eksempel er avlønning av arbeidstagere. Holmstrøm viste at hvis en arbeidstager må utføre mange oppgaver, såkalt multitasking, så vil oppgaver som er vanskelige å måle, fort bli neglisjert.
Lettere å måle kvantitet enn kvalitet
Ofte er det lettere å måle kvantitet enn kvalitet, og lettere å måle individuelle prestasjoner enn samarbeid. Videre er det gjerne lettere å måle kortsiktseffekter enn langsiktseffekter av arbeidet. Belønnes kvantitet, individuelle prestasjoner og kortsiktige resultater, så neglisjerer arbeidstagerne lett kvalitet og samarbeid.
Det kan også vises at hvis arbeidstagere er drevet av indre motivasjon og den delvis fortrenges av økonomiske incentiver, vil dette svekke gevinstene ved prestasjonslønn.
Oliver Hart er mest kjent for sine arbeider om ufullstendige kontrakter og betydningen av eierskap. Ofte er det vanskelig å kontraktsfeste viktige forhold ved en leveranse, for eksempel knyttet til kvalitet, fordi det er vanskelig å verifisere resultatet for en domstol.
Eierskap gir sterkere forhandlingsposisjon
Hart og medforfattere viser at eiendomsrettigheter får betydning i det vakuum som skapes av ufullstendige kontrakter, ettersom eierskap er avgjørende for hvem som har kontroll over de kritiske ressursene. Eierskap gir dermed en aktør en sterkere forhandlingsposisjon ved fremtidige forhandlinger.
Eksempelet som ofte benyttes er en produsent og en underleverandør som må samarbeide for å fremstille et produkt, og der verdien av produktet avhenger av begge parters investeringer.
I fraværet av kontrakter er begge partene sårbare, ettersom den andre parten kan beslaglegge hele eller deler av gevinsten av egen investering. Hart viser at størst samlet verdiskaping oppnås hvis den av partene som har størst innflytelse på de samlede investeringene, også har eierrettighetene til prosjektet, fordi denne parten da får mest igjen for sine investeringer.
Stor anvendelsesområde
Harts teorier om ufullstendige kontrakter og eierskap har et stort anvendelsesområde. Teorien gir et analytisk apparat som kan benyttes til å analysere optimale eierskapskonstellasjoner, også når det gjelder grensedragningen mellom privat og offentlig eierskap.
Undertegnede har blant annet benyttet teorien til å analysere hvorvidt det kan være ønskelig med privat, offentlig finansiert arbeidsformidling. Harts teorier er sentrale innenfor corporate finance og for teorier om finansiering av entreprenører.
Jeg ble kjent med Oliver Hart i min tid på London School of Economics (LSE) og har hatt kontakt med Bengt Holmstrøm ved flere anledninger.
Begge er usedvanlig gode matematiske økonomer, svært innovative og innflytelsesrike, og også rause personligheter.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 11. oktober 2016.