Nedleggelse av Økokrim vil være dårlig nytt for norsk næringsliv. Økokrim trengs for å sikre faglig styrke på feltet - og forutsigbarhet for næringslivet.
DEBATT: Jan Fougner om Økokrim
For norsk næringsliv er det dårlig nytt at Økokrim foreslås nedlagt som selvstendig enhet. Selvstendighet er en forutsetning for å utvikle et miljø som holder et høyt faglig nivå.
«Ganske bra» er ikke godt nok og vil gi økt uforutsigbarhet for næringslivet. Det vil bli vanskeligere for næringslivet å vite hva som forventes, og alle som jobber med regler, vet at usikkerheten er størst om motparten er middelmådig.
For Stortinget og det politiske miljøet fremstår det kanskje som enkelt å overholde lover og regler gitt for å regulere adferd i næringslivet. Det er en grunnleggende misforståelse.
Kan trå feil
Vår lovgivningstradisjon bygger på utstrakt bruk av skjønnspregede ord og uttrykk. Hva som er korrupt, er angitt ved uttrykket «utilbørlig fordel». At det kan være delte meninger om anvendelsen av et så upresist begrep, er selvsagt.
I tillegg blir lovgivningen stadig mer komplisert, noe innslaget av internasjonal rett bidrar sterkt til. Konsekvensen er økende uforutsigbarhet.
Lovbrudd i næringslivet handler ofte om svak forretningsmoral, men de aller fleste har et ønske om å opptre lovlig. Likevel kan selv store, seriøse selskaper med egne juridiske avdelinger trå feil, fordi det er vanskelig å vite hva som gjelder. Det er et problem, for næringslivet og for samfunnet, som vil oppleve redusert effekt av lovgivning.
Må redusere uforutsigbarhet
Uforutsigbarhet ved vurderingen av en rettsposisjon er i noen grad uunngåelig, men målet må være å redusere den.
I det juridiske fagmiljøet er det en alminnelig oppfatning at sjansen for å forutsi en rettsposisjon øker proporsjonalt med rettsanvenderens erfaring og faglige dyktighet.
Alle jurister er ikke like flinke, og uten inngående erfaring fra et rettsområde er det lett å overse avgjørende sammenhenger.
Dersom man skal sikre lovers gjennomslagskraft og hensynet til forutsigbarhet og rettssikkerhet, må det være et mål for samfunnet å bygge et fagmiljø som er spesielt dyktig på næringslivsjus og strafferettslige konsekvenser av brudd på denne lovgivningen.
Selvstendighet viktig for faglig nivå
At selvstendighet er en forutsetning for å utvikle et miljø som holder et høyt faglig nivå, er Regjeringsadvokatembetet beviset på.
Regjeringsadvokatembetet er en udiskutabel suksess for staten. Det skyldes at de ansatte er faglig meget dyktige og at de over mange år har opparbeidet erfaring med alle sider av de spilleregler som gjelder for staten som myndighetsutøver.
Regjeringsadvokatembetet er organisert som et uavhengig og selvstendig advokatfirma og har aldri vært en avdeling i en stor statlig enhet. Embetet nyter derfor høy respekt og rådene som gis, følges.
Delte meninger om Økokrim
Økokrim ble etablert i 1989. Før dette hadde arbeidet med økonomisk kriminalitet vært organisert i en avdeling i Kripos. Denne skulle utvikle spesialkompetanse innen etterforskning av økonomisk kriminalitet, og skulle bistå politidistriktene i økonomiske saker.
Da Økokrim ble skilt ut, var begrunnelsen nettopp behovet for å utvikle et høyt spesialisert fagmiljø. Organiseringen var resultat av en erkjennelse av at spillereglene for næringslivet skilte seg grunnleggende fra den tradisjonelle strafferetten Kripos arbeidet med.
Det er delte meninger om hvor vellykket etableringen av Økokrim har vært. Mye har vært bra, men ikke alt. Transocean-saken er et eksempel på det siste.
Uansett er det sikkert at Økokrim aldri har oppnådd en posisjon tilsvarende Regjeringsadvokatens. Årsakene til det er mange og sammensatte, men utskillelsen fra Kripos i 1989 er ikke en av dem.
Det er derfor mer enn overraskende at flertallet i «særorganutvalget» velger nedleggelse og tilbakeføring til Kripos og at hovedbegrunnelsen for forslaget ikke er kvalitetsheving, men rasjonalisering.
Tre sannsynlige konsekvenser
Det er alltid vanskelig å vite hvordan omorganiseringer vil slå ut. Forslaget har likevel tre sannsynlige konsekvenser:
- Det kan bli billigere å nedlegge Økokrim enn å beholde det.
- Det fremstår som lite sannsynlig at de som i fremtiden skal jobbe på økokrimfeltet, vil bli flinkere eller mer erfarne på området.
- Konsekvensen av dette vil være økt uforutsigbarhet for næringslivet og dermed redusert effekt av lovgivningen på feltet.
Konsekvensen av forslaget er dermed ulike størrelser det må velges mellom: Det blir ikke både et billigere og bedre Økokrim.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 24. mai 2017.
Tekst: Jan Fougner, advokat i Wiersholm og professor II ved Handelshøyskolen BI