Forutsetninger for å få til gode offentlige innkjøp er samarbeid og kunnskapsdeling, gjensidige tilpasninger og læring, åpenhet og tillit.
DEBATT: Offentlige innkjøp
Dagens Næringslivs lørdagsmagasin presenterte 30. august en utførlig artikkel om problemene knyttet til offentlige anbudsordninger.
Artikkelen viser hvordan offentlige innkjøpsregler hindrer kreativitet og øker kostnader, og fører til at offentlige kunder og private leverandører går glipp av nødvendig kompetanse og innovative løsninger.
Artikkelen omhandler egentlig en underliggende problemstilling som fortjener bredere diskusjon: Hvordan skal en virksomhet organisere sine relasjoner til omverdenen?
Relasjoner til omverdenen
Dette spørsmålet har opptatt økonomer i en årrekke. Fra klassisk økonomi har vi lært at det finnes et marked hvor prisen fastsettes ut fra møtet mellom tilbud og etterspørsel. Men dersom en virksomhet skal gå i markedet for hver tjeneste eller produkt den trenger, vil dette medføre økte kostnader i forbindelse med utvelgelse og kvalitetssikring av leverandører, såkalte transaksjonskostnader. Det vil derfor svare seg for en bedrift å velge den organiseringen som minimaliserer transaksjonskostnadene.
En mulighet er å gjøre mer i egen regi. Dette var lenge oppskriften, og i etterkrigstiden så vi fremveksten av den vertikalt og horisontalt integrerte storbedriften.
Etter oljekrisen og utover 80-tallet har vi imidlertid sett fremveksten av såkalte hybride organisasjoner hvor virksomheter fokuserer på sin kjernekompetanse, og samarbeider tett i langsiktige relasjoner, strategiske allianser og nettverk med ulike partnere som har utfyllende kompetanse.
Konkurranseutsetter tjenester
Offentlige virksomheter har fulgt en lignende utvikling hvor en har gått bort fra å utføre tjenester selv til å konkurranseutsette stadig mer av virksomheten.
Men istedenfor å velge løsninger hvor en inngår forpliktende langsiktig samarbeid med utvalgte leverandører, reflekterer offentlig innkjøpspraksis det klassiske markedsperspektivet hvor prisen fastsettes i et marked med fri konkurranse mellom ulike aktører.
Samarbeid gir bedre løsninger
Artikkelen i DN lørdag viser at dette gir dårlige løsninger: Åpne anbud tvinger leverandører til å suboptimalisere hver enkel kontrakt, med økte kostnader som resultat.
Forbud mot kontakt underveis i anbudsprosessen medfører standardiserte løsninger og liten grad av kreativitet. I mange tilfeller trekker både kunder og leverandører seg fra hele prosessen slik at ingen verdiskaping skjer overhodet.
Fra forskning innen kunde- og leverandørrelasjoner vet vi at forutsetninger for gode løsninger er samarbeid og kunnskapsdeling, gjensidige tilpasninger og læring, åpenhet og tillit. Dette kan ta tid og involverer både prøving og feiling. Nedsiden kan være avhengighet og ensidig maktmisbruk.
Må tenke nytt om offentlige innkjøp
Offentlige innkjøpsordninger er laget for å unngå sistnevnte. Men dermed unngår en også de positive sidene ved tettere og mer forpliktende samarbeid som lenge har vært praksis på bedriftsmarkedet. Dette gjenspeiles også i de mange kommentarene som kommer fra leverandører som er intervjuet i artikkelen.
Anbudskonkurranser organisert etter markedsprinsippet kan fungere godt for standardiserte, rutinemessige transaksjoner hvor begge partene har god tilgang til informasjon om pris og kvalitet. Men for kompliserte kjøp, hvor den endelige løsningen må utvikles i tett samarbeid mellom selger og kjøper, krever en annen type praksis.
Dette viser at tiden er inne for å tenke nytt rundt organiseringen av offentlige innkjøp.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattartikkel i Dagens Næringsliv 3. september 2014. Bildet viser Høyre/Fremkskritsparti-regjeringen ledet av statsminister Erna Solberg. Foto: Statsministerens kontor.