Det kan straffe seg å varsle om kritikkverdige forhold. Her er en historie om vellykket varsling. Hva kan vi lære av den?
KOMMENTAR: Vellykket varsling
Historier om varslere i organisasjoner ender gjerne i anger og bitterhet. Varsleren erkjenner at det har straffet seg å si fra om kritikkverdige forhold. Det var ikke noe smart karrieretrekk.
I denne artikkelen vil jeg dele et eksempel på en vellykket varsling, og trekke noen foreløpige slutninger basert på den.
- Les også: Når det tvilsomme blir vane
Varling kan slå tilbake på varsleren
Det er ikke vanskelig å finne eksempler på varsling som ender dårlig for varsleren.
I boken Moderne munnkurv (2016) drøfter Maria Amelie og Dag Yngve Dahle flere slike. En av varslerne de har intervjuet er Kirsten Laake. Hun meldte fra om at radioaktiviteten i slam fra oljeutvinning i Nordsjøen er så lav at dette materialet ikke trenger å deponeres i tønner og støpes inn i betong.
Hennes arbeidsgiver Statens strålevern var ikke interessert i å justere grenseverdier på basis av den nye forskningen som Laake henviste til. Derfor gikk hun videre til Olje- og energidepartementet, som la informasjonen hennes til grunn for videre behandling av avfallet fra Nordsjøen.
Det førte til millionbesparelser for Staten, men Laake selv fikk en halvtime på å pakke sakene sine og komme seg ut. Hun ble beskyldt for illojalitet mot arbeidsgiver. Sparkingen har fått juridisk kritikk, men ble ikke omgjort.
Dette er gjerne det bedrøvelige mønsteret når det gjelder varsling, en aktivitet som slår tilbake på varsleren selv. Derfor er det viktig å løfte fram eksempler på vellykket varsling.
Professoren som jukset
I 2011 kom avsløringer om at Diederik Stapel, professor i sosialpsykologi ved Tilburg University i Nederland, i lengre tid hadde jukset med forskningsdata. Foranledningen var at tre unge forskere hadde blitt mistenksomme til dataene som professor Stapel bygget på.
De bestemte seg for å undersøke nærmere, og etter noen måneder hadde de tilstrekkelig dokumentasjon til å gå til ledelsen ved eget institutt med materialet. Det ga startskuddet til en granskning av Stapels arbeider. Den avdekket at han gjennom flere år hadde fabrikkert data til egen forskning, både den han publiserte individuelt og sammen med andre.
Doktorgradsstudenter hadde skrevet avhandlinger basert på Stapels falske data. Prosessen gikk gjerne ut på at han utviklet hypoteser og forskningsdesign sammen med studenter og kollegaer, og meldte seg frivillig til å stå for datainnsamlingen. Når han returnerte med data, hadde de en tendens til å bekrefte eller forsterke de mest interessante hypotesene.
Problemet var at Stapel aldri hadde hentet inn reelle data, men satt hjemme eller andre steder og svarte på spørreundersøkelser selv.
Tre unge forskere varslet
Det var altså tre unge forskere som varslet om Stapels forskningsjuks. Ut fra mediedekningen i ettertid ser det ut til at alle tre har holdt en lav profil, og ikke assosieres i sterk grad med varslingen. De er fremdeles aktive innen forskning, og har tilsynelatende ikke blitt møtt med sanksjoner av noe slag.
Jukseren har måttet stå til ansvar for handlingene sine, og han har ikke dratt med seg noen av varslerne i dragsuget. Det kritikkverdige er blitt avdekket på en saklig og veldokumentert måte, og varslerne ser ut til å ha kommet uskadet fra det. Dermed ser dette ut til å være et eksempel på vellykket varsling.
Tre lærdommer
Vi kan trekke tre lærdommer om varsling ut fra denne historien, rettet til folk som vurderer å si fra om kritikkverdige forhold:
- Unngå å gjøre det alene – allier deg med kollegaer som kan dele byrden.
- Skaff deg solid og saklig dokumentasjon.
- Hold lav profil – ikke gjør dette til den besettende hovedsaken i ditt profesjonelle liv.
Når det til tider går galt med varslere, så kan det være fordi de forsømmer ett eller flere av disse punktene.
Det første handler om å finne mot og styrke sammen. Du bærer ikke mulige negative følger av varslingen alene.
Det andre understreker at det er viktig å ha mer å gå på enn subjektive fornemmelser og anelser. Bruk tid til å samle bevis, og sjekk ut om det også for andre framstår som overbevisende dokumentasjon på noe kritikkverdig.
Det tredje punktet er en advarsel om at varslingen ikke bør bli en besettelse, det aller viktigste som foregår i jobben og karrieren din, og det som tar mesteparten av din profesjonelle energi og oppmerksomhet. Her er det en forbindelse tilbake til det første punktet, siden en allianse med andre kan lette på det individuelle trykket.
Et vellykket varsel forutsetter at denne hendelsen ikke blir det som jobblivet ditt heretter handler om. Så kan en potensiell varsler se seg omkring på egen arbeidsplass og si at det ikke er rom for å leve etter disse punktene her. I så fall er kanskje varsling en dårlig ide.
Referanser:
Øyvind Kvalnes arbeider for tiden med en bok med arbeidstittelen Ytringsklima, som skal utgis av Cappelen Damm Akademisk. Teksten her er fra et kapittelutkast om varsling.
Denne formidlingsartikkelen blir publisert i BI Leadership Magazine 2019, et formidlingsmagasin som utgis av Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.
Tekst: Filosof og førsteamanuensis Øyvind Kvalnes, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.