Den typiske norske hvitsnippforbryter er mann som i en alder av 43 år begår ugjerningen. Han får sin dom fem år senere. I snitt er 48 millioner kroner i spill, viser fersk studie.
BI FORSKNING: Hvitsnippkriminalitet i Norge
Hvitsnippkriminalitet handler om økonomisk kriminalitet der kjernen i kriminaliteten er verdier i form av et pengebeløp. Hvitsnippforbrytere er personer som begår økonomisk kriminalitet i kraft av stilling, posisjon, nettverk og tillit.
Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI har registrert til sammen 353 hvitsnippdømte i Norge i perioden fra 2009 og frem til juni 2014. Han har brukt materialet til å utvikle mer kunnskap om hva det er som kjennetegner hvitsnippforbrytere.
Langt unna likestilling
Kun 24 av de dømte var kvinner. Det tilsvarer beskjedne sju prosent av de som er dømt for hvitsnippkriminalitet gjennom de siste fem og et halvt årene. Mer enn ni av ti er altså menn.
– Når kvinner får likere tilgang til betrodde stillinger, vil kvinneandelen kunne øke, antyder Gottschalk.
Den hvitsnippdømte var i gjennomsnitt 43 år da han begikk ugjerningen. Gjennomsnittlig alder for den kriminelle ved domsavsigelse var 48 år.
– I snitt tok det altså fem år fra kriminaliteten ble avslørt til det ble avsagt dom i saken, sier Gottschalk.
Fengsel i vel to år
Dommen er målt i antall år betinget og ubetinget fengsel. Den lengste straffen var på ni år. Gjennomsnittlig fengselsstraff var 2,2 år.
Noen saker blir avgjort i første rettsinstans, mens andre blir anket til høyere rettsinstanser. Av 353 dømte ble 197 avsluttet i tingretten, 136 avsluttet i lagmannsretten og 20 i Høyesterett.
De få sakene som gikk helt til Høyesterett, handlet om hvitsnippdømte som i gjennomsnitt var 49 år gamle og fikk en straff på 1,8 års fengsel. Dermed skiller ikke sakene i Høyesterett seg nevneverdig fra sakene som ble rettskraftig avgjort i lavere rettsinstanser.
Flere om saken
Beløpet som er i spill i norske hvitsnippkriminalitet var gjennomsnittlig på 48 millioner kroner, med laveste beløp under én million og høyeste beløp hele 1200 millioner kroner. Det høyeste skriver seg fra den mye omtalte Finance Credit-saken.
De 353 dømte fordeler seg på 173 ulike saker. Det blir gjennomsnittlig to personer i hver sak.
– Vi kan også se på hvor mange som gjennomførte hvitsnippkriminaliteten alene, og hvor mange som begikk kriminaliteten sammen med andre, sier forskeren.
100 personer ble dømt alene. 62 personer ble dømt sammen med én annen person. 63 personer ble dømt da de var tre, viser Gottschalks materiale.
Toppene tar mest
Studien viser at nærmere tre av ti hvitsnippdømte hadde et høyt stillingsnivå i virksomheten, som styreleder eller administrerende direktør. Litt under halvparten av de dømte, befant seg i et middels stillingsnivå som innkjøpssjef eller økonomisjef. Resten, omtrent en fjerdedel av de dømte, hadde et lavere stillingsnivå, som håndverker eller bankansatt.
– Hvitsnippdømte i de høyeste stillingene begår økonomisk kriminalitet for et langt større beløp enn hvitsnippdømte på lavere nivåer, konstaterer Gottschalk.
Man kan også skille mellom personer ansatt i privat og offentlig sektor. Av de 353 hvitsnippdømte var 328 personer ansatt i privat sektor, mens 25 personer var ansatt i offentlig sektor.
Som hvitsnipper flest
Hvitsnippdømte i Norge skiller seg ikke fra tilsvarende i andre europeiske land. Tyske hvitsnippdømte er gjennomsnittlig 47 år gamle når de blir dømt, mens nederlandske hvitsnipper er 42 år gamle når de blir tiltalt for økonomisk kriminalitet. Amerikanske hvitsnippdømte er gjennomsnittlig 40 år gamle.
Gjennomsnittlig fengselsstraff i Tyskland er 3,9 år. Til tross for sensasjonelt lange fengselsstraffer for verdensberømte hvitsnipper i USA, er ikke gjennomsnittlig fengselsstraff så mye lenger der.
De fleste hvitsnipper rammer primært noen andre enn sin egen organisasjon. Det kan for eksempel være banker, samfunnet (skatteunndragelse), kunder, leverandører eller medeiere.
Tatt av pressen
BI-professoren har også utarbeidet en oversikt som viser at det er journalister avslører flest hvitsnippkriminelle. De avslører for eksempel flere enn hva internrevisjon, politi eller børsen gjør, konstaterer Gottschalk.
Journalister avslørte 94 av de totalt 353 hvitsnippkriminelle. Det tilsvarer 27 prosent av de dømte hvitsnippene. Internkontrollen i de aktuelle virksomhetene avslørte 13 prosent av de hvitsnippkriminelle. Deretter finner vi sakens offer, bostyrer, skattemyndigheter, banker og revisorer i oversikten over de som har avslørt flest hvitsnippkriminelle.
Politi og børs står kun for en beskjeden andel av avsløringene.
Referanser:
Gottschalk: White-collar attorney defence strategies: an empirical study of a national sample. International Journal of Private Law 2014
Gottschalk m.fl: Crime: The amount and disparity of sentencing – A comparison of corporate and occupational white collar criminals.International Journal of Law, Crime and Justice, September 2014.
Gottschalk (2014):
Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 5. september 2014.
Foto: Jaques Hvistendal.
Tekst:
Financial Crime and Knowledge Workers - An Empirical Study of Defense Lawyers and White-Collar Criminals, Palgrave Macmillan.Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.