Medarbeidere som trener på selvledelse, kan oppnå bedre resultater, skriver Øyvind L. Martinsen. Han presenterer to strategier for selvledelse.
KOMMENTAR: Øyvind L. Martinsen om ledelse
Omfattende forskning viser at autonomi er forbundet med objektive resultater og andre positive effekter i arbeidslivet. Vi må dermed forvente gunstige resultater ved å gi medarbeiderne stor selvstendighet i jobben.
For at autonomi skal gi de ønskede effektene, er det likevel en forutsetning at medarbeidere har tilfredsstillende ferdigheter i å jobbe selvstendig. Slike ferdigheter kaller vi for selvledelse. Selvledelse er evnen til å lede seg selv.
Evnen til å lede seg selv
Noen er dyktige i dette, men ferdighetene kan også være mangelfulle. Opplevelse av stress, mye rot og lav mestringstro er mulige signaler. For ledere er det sentralt å ha kunnskaper om selvledelse. De vil da kunne gi medarbeidere som trenger det, råd og støtte til å videreutvikle sin evne til å jobbe selvstendig.
Selvledelse, utviklet av professor Charles Manz (lenke til faglig hjemmeside) og flere kolleger, er en teori som er basert på flere psykologiske motivasjonsteorier. Blant disse finner vi teori om indre og ytre motivasjon og teori om målorientering. Manz og hans kolleger har gitt teoriene et praktisk tilsnitt.
To strategier
Selvledelse består av to sett med strategier:
- Det ene settet har fått betegnelsen adferdsstrategier fordi strategien forbindes med handlinger/adferd.
- Det andre settet har fått betegnelsen kognitive strategier (kognisjon betegner tenkning) fordi de beskriver ulike måter som vi kan påvirke vår tenkning på.
Formålet med strategiene er å øke medarbeiderens effektivitet samtidig som hun/han ivaretar arbeidsglede og interesse.
På sporet av arbeidsglede
Adferdsstrategiene baserer seg på innledende bevisstgjøring og selv-observasjon. Siktemålet er å bli klar over hvilke arbeidsoppgaver som må utføres og hvilke rammebetingelser jobben innebærer for øvrig.
I tillegg krever slik analyse også at medarbeideren blir bevisst på hvilke sider ved jobben som hun synes er interessante og som gir arbeidsglede. Endelig bør den enkelte over tid vurdere hva man er dyktig i og hva man kan forbedre i eget arbeid.
De innledende analysene skal føre til formulering av krevende mål som den enkelte setter for selv. Dette kan dreie seg om å jobbe mer med de oppgavene man synes er interessante (hvis mulig), jobbe mindre med enkelte oppgaver, jobbe annerledes, eller at man skaffer seg nye ferdigheter og kunnskaper. Man bør benytte ulike teknikker for å minne seg selv på de mål man har satt seg i en hektisk arbeidshverdag.
Belønne seg selv
Adferdsstrategiene inkluderer også strategier for å belønne seg selv. Noen arbeidsoppgaver er så interessante at de er en “belønning” i seg selv. Belønningsstrategiene bør først og fremst benyttes på arbeidsoppgaver som er kjedelige og lite lystbetonte.
Du kan for eksempel berike oppgavene gjennom å utføre dem på interessante steder (kafeen på hjørnet) eller gjøre dem sammen med interessante kolleger. Det kan også være lurt å gi seg selv småbelønninger som en sjokolade, favorittukebladet eller noe annet for vel utført jobb.
Vår tenkning påvirker også vår evne til selvledelse. Mange tenker av og til at “dette klarer jeg ikke” eller ”dette egner jeg meg ikke til”. Andre tenker slike tanker nesten hele tiden og hindrer seg selv i å få til gode prestasjoner på nye områder.
Endre tankemønstre
De kognitive strategiene (tankestrategiene) er rettet mot å endre negative tankemønstre og inkluderer metoder og teknikker hentet fra kognitiv adferdsterapi. Her er man spesielt opptatt av å utfordre og endre uheldige tankemønstre.
Det kan for eksempel skje gjennom å ta i bruk ulike teknikker for visualisering. Dessuten kan man utfordre egen tenkning gjennom å stille spørsmål av typen “Hva skal til for at jeg kan klare å ...”, snarere enn å fastslå at “dette klarer jeg ikke”.
Trening gir resultater
Det finnes en lang rekke vitenskapelige studier som belyser selvledelse. Blant de mest solide er effekter av trening i selvledelse.
En studie viser at selgere som fikk trening i adferds-strategier opplevde stor økning i sitt salg.
En annen studie undersøkte effekten av å gi medarbeiderne i en nedleggingstruet organisasjon trening i kognitive strategier. De som fikk trening, opplevde større grad av positive og konstruktive tankemønstre enn de som ikke fikk slik trening.
For å lykkes, må medarbeidere jobbe systematisk med slike metoder og bevisstgjøring. Ledere som vil støtte medarbeideres evne til å jobbe autonomt, må kunne metodene i selvledelse for å kunne gi råd og utfordringer når det trengs.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 13-2017.