-
Ledelse

Musikalsk lederskap

Øyvind Kvalnes

Prosjektledere kan hente inspirasjon fra lederskapet som utøves i musikkprosjekter.

Hvordan foregår lederskap og samhandling mellom musikere i et improviserende ensemble? Hva kan vi lære av folk som får til dette på ekstra fine måter? Dyktige musikere som improviserer ut fra noen bestemte rammer kan skape magiske opplevelser for lytterne. Den enkelte musikeren trenger å være årvåken og lyttende til hva de andre foretar seg med instrumentene sine. Hver bidragsyter må finne plass til sine egne klanger, uten å overdøve eller stilne de andre.

Lydhøre for hverandre

Her tenker jeg det er noe å lære for folk som jobber i prosjekter i helt andre sammenhenger. De trenger også å være lydhøre og oppmerksomme på hva medlemmene i prosjektet foretar seg. Enkelte medarbeidere tar mer enn gjerne solistrollen. De liker å dominere og ta stor plass. Her må de lære å moderere seg og ikke sette kolleger i skyggen.

Det kan være at enkelte dyktige kolleger er mer beskjedne, og har behov for å dultes før de våger å bidra inn i fellesskapet. Det trengs et finstemt og følsomt lederskap for å få til slikt. Jeg har vært nysgjerrig på om det er elementer i musikalsk lederskap som kan inspirere prosjektledere mer allment.

For å finne ut av dette, kontaktet jeg komponist og musiker Frode Haltli. Han er leder for Avant Folk, et fellesskap av ti improviserende solister som spiller sammen, på tvers av alder, kjønn og musikalsk sjangerbakgrunn. Jeg har opplevd dem på konsert, og det de gjør sammen er skjørt og vakkert. Klangene fra hardingfele, trompet, gitar, bass, saksofon, trekkspill og trommer glir ut og inn i hverandre på helt særegne måter. Du fornemmer at det foregår skapende arbeid av svært høy kvalitet rett foran øynene dine.

Dette er ikke rutine, men skaping av helheter som aldri har eksistert før. Konsentrerte musikere kommuniserer med blikk, smil og gester. De kan skifte på å ta føringen underveis. Ut fra noen enkle grunnelementer oppstår det komplekse klanger og fraseringer. Dette gir musikkopplevelser som aldri kan fanges opp på plate. Du må være til stede i konsertsalen med åpne sanser for å få med hva som foregår. Det er til å bli oppstemt og glad av. Noen av oss blir på gråten av å høre slike toner fra scenen.

Et samspillende fellesskap

Haltli har håndplukket musikere til å utgjøre ensemblet Avant Folk. Han forteller at de er valgt ut fordi han var nysgjerrig på hva de kunne bidra med inn i et samspillende fellesskap. Her er de unge og eldre, menn og kvinner, jazzfolk, samtidsmusikkfolk og folkemusikkfolk om hverandre. Dette er ti veldig kreative personer som han forventet kan bidra til helheten, uavhengig av alder, kjønn, sjangerbakgrunn og erfaring. Han sender dem opptak av et grunnmateriale de må lære seg på forhånd, og så består prosessen i å møtes på scenen for å utvikle dette til noe uforutsigbart og fint sammen.

Rivalisering mellom enkeltpersoner kan være en utfordring i prosjekter. Sterke fagfolk slåss om å sette akkurat sitt særpreg på helheten. De kan bli urolig av å tenke på at dere egen stemme ikke står distinkt frem i helheten. Ambisjonen om å dominere kan fortrenge andre vesentlige stemmer. Slik er det også i et ensemble. Haltli forteller at i Avant Folk er det ikke plass til den klassiske solisten, utøveren som hele tiden skal være i fronten av lydbildet, mens andre er statister. Det kan bli bra musikk av det også, men er noe helt annet enn hva Avant Folk handler om.

Tilstedeværende lederskap

Her er det lærdom å hente for prosjektarbeid. Komplekse oppdrag løses gjerne best om alle i fellesskapet får bidratt med sine styrker. Det krever aktiv lytting og tilstedeværende lederskap. Vesentlige nyanser kan gå tapt om det bare er de sterkeste stemmene som høres.

Halti forteller at han prøver å utøve lederskap uten å dirigere musikerne på tradisjonelt vis. Det handler ikke om å peke på først den ene og så den andre, og si at nå er det din tur, og nå er det din tur. I stedet søker han å skape rom for personlige initiativ som fellesskapet kan ta imot og jobbe videre med. Han trekker frem jazztrompetisten Arve Henriksen som et forbilde for samspillende ledelse. Dette er en musiker som er god til å invitere andre musikere inn i miksen, og understøtte bidragene de kommer med.

En musikalsk leder kan bruke eget instrument – enten det er trekkspill, som i Haltli sitt tilfelle, eller trompet som i Henriksen sitt – til å støtte opp under et initiativ og invitere til mer. De beste prosjektlederne gjør det samme. De skaper grunnlag for et samspill som henter ut det aller beste i et fellesskap av dyktige individer som utfyller hverandre.

Referanse

Innlegget ble først publisert på DN.no 05.09.21.

Publisert 8. september 2021

Du kan også se alle nyheter her.