Gjennom pandemien har det dukket opp en rekke nye spørsmål om hva arbeidsgiver kan pålegge de ansatte.
Regjeringen har bedt det norske folk å bli med på «dugnad» under pandemien, og når det er snakk om dugnad er det jo frivillig. Men hvis arbeidsgiver sier at du «skal» noe, så handler det om arbeidsgiverens styringsrett.
I dag har Norge ingen generell lov om styringsrett. Denne retten befinner seg i det uregulerte rommet mellom arbeidsavtaler, tariffavtaler, lover og forskrifter, samt reguleringer i personalhåndbøker.
Så er spørsmålet, hva kan egentlig en arbeidsgiver kreve av endringer under en krise, slik som pandemien?
Hvor skal jobben utføres?
De fleste har blitt sendt hjem på hjemmekontor, det er helt klart at det er adgang til det. Men når smittetrykket har lettet igjen har spørsmålet heller blitt, kan ansette beordres tilbake på kontoret igjen?
- Det er det store spørsmålet som NHO har fått fra næringslivet, ettersom mange har funnet ut at det egentlig er ganske fint å sitte hjemme fremfor på kontoret, sier Kurt Weltzien, advokat i NHO.
Utover i pandemien har flere arbeidsgivere inngått avtaler med sine ansatte om endringer av arbeidssted. De har gjort nødvendige endringer, men da er man altså over i avtale og ikke styringsrett.
Andre oppgaver enn avtalt
Omdisponeringen av arbeidsoppgaver under pandemien har vært stor. Eksempelvis er det svært mange mennesker som har blitt satt til å massevaksinere i helsevesenet. Myndighetene har sagt at dette er noe som må skje fort, det må skje koordinert, og det må bare gjennomføres.
- For flere er nok dette arbeidsoppgaver de ikke gjorde til daglig tidligere. Men arbeidsgiver har kunnet beordre «alle mann på dekk» for å få i land en stor operasjon som haster, forklarer Weltzien.
Endringer i arbeidstid og -lengde?
Arbeidstidens lengde er også aktuell under kriser. Om en sykepleier jobber 7,5 timer dagen, kan arbeidsgiver da pålegge sykepleieren å jobbe 10 timer fordi vi er nødt til å vaksinere, eller om du er brannmann, jobbe overtid med etterslukking?
Når på døgnet skal en jobbe, er også et relevant spørsmål. Det kan hende du vanligvis jobber syv til tre, men kan arbeidsgiver nå si at du heller jobber på ettermiddagen fordi begrensninger i kollektivtransport gjør at alle ikke kan være på jobb samtidig?
Svaret på alt dette er nei, arbeidsgiver kan ikke pålegge de ansatte dette uten videre. Noen forskrifter tillater det muligens midlertidig, men nå har vel pandemien vart lenger enn midlertidig?
Når påleggene kommer fra myndighetene
På grunn av smittetallene i hovedstaden, har Oslo kommune måttet være strengere med koronatiltakene enn resten av landet. Her var det derfor arbeidsgiverne som fikk et pålegg etter at myndighetene vedtok hjemmekontor.
- Når du får et sånt pålegg fra myndighetene, så kan jo arbeidsgiver si til sine ansatte at «dere sitter hjemme», sier Weltzien.
Men selve endringen til hjemmekontor er ikke nødvendigvis noe arbeidsgiver ønsket selv. Det er myndighetene som har sagt at dette er nødvendig av smittevernhensyn og at arbeidsgivere må sørge for at sine ansatte følger dette. Her er egentlig arbeidsgiverne statens forlengede arm, som gjennomfører det som av en smittevernfaglig årsak menes er nødvendig.
En bølge av rettsaker etter pandemien?
Det som er spesielt med kriser, er gjerne at det haster, og da er det lite tid til å avklare hva som er riktig å gjøre. Norge har en forskrift som tar for seg arbeid hjemme, men den er fra 2002 og passer ikke for situasjonen i dag.
- Jeg forventer derfor at det vil komme flere spørsmål om arbeidsgivernes styringsrett i etterkant av pandemien. Trolig vil det komme rettsaker - «Hadde arbeidsgiver egentlig lov til dette?», sier Weltzien.
Kurt Weltzien er ansatt som førsteamanuensis II ved BI fra 01.04.2022.