Digitaliseringen har ikke gitt økt produktivitet i norsk økonomi – på papiret. Det står kanskje ikke så dårlig til likevel.
KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om økonomi
Med jevne mellomrom dukker det opp en debatt om hvorvidt digitaliseringen og robotisering gir økt produktivitet.
Blir vi mer produktive av å ha nettbrett i møter? Eller en mobiltelefon i vesken med epost, telefon, kamera, lommelykt, kart, bank og flybillett?
Og hva med innføring av pc eller nettbrett i skolen? Øker det barns læring og interesse for faget?
- Les også: Programmering for fremtiden
Hva betyr digitalisering for produktiviteten?
Ja, hva betyr digitalisering, robotisering og kunstig intelligens for produktiviteten i norsk økonomi?
Svarene er ikke opplagte. Noe forskning tyder på at evnen til å huske er bedre når man også bruker blyant i skolen. Skal man pugge, er det altså ingen ting som slår penn og papir.
Men evnen til læring øker med bruk av pc. Og interessen for faget har uten tvil økt når barn og unge kan bruke pc på skolen og selv drive kritisk kildebruk. Og med økt interesse kommer også økt mestringsfølelse, mindre frafall og på sikt trolig også økt produktivitet i norsk økonomi.
Bruk av pc i skolen krever derfor en annen form for pedagogikk, skal det bli en suksess.
Fremtidens jobber
Fremtidens jobber er i endring. Fremover vil det handle om å stille de rette spørsmålene, være kritisk og kunne analyse store mengder informasjon, ifølge forskning fra Erik Brynjolfsson, professor og leder for det digitale teknologiinitiativet ved MIT.
Brynjolfsson mener at digitaliseringen vil bidra til økt produktivitet. I det han kaller den andre maskinalderen, etter en bok han skrev sammen med professorkollega Andrew McAfee, vil mennesker kunne kommunisere over hele kloden, og maskinlæring vil kunne hjelpe oss med å løse svært kompliserte problemer som tidligere ikke var mulig å løse. Det vil øke produktiviteten, men fordrer en annen form for kommunikasjon.
Å kunne jobbe i grupper og kommunisere på tvers av disipliner vil være en viktig kilde til å skape de nye jobbene.
- Les også: Hvordan jobbe uten sjefer og hierarki?
Lær elevene å kode
Da må skolen også henge med. Oppmerksomheten er allerede i ferd med å skifte fra pugging til økt forståelse for faget og til kritisk vurdering av kilder.
Og fremover må det i økende grad også handle om læring av ny datateknologi slik at elevene kan lære seg å kode og å jobbe med store mengder data. Koding må bli obligatorisk i skolen, slik jeg og andre har argumentert for før, blant annet i Dagens Næringsliv.
- Les også: Koding i skolen fremmer vekst
Veksten i produktivitet har avtatt
Men selv om den teknologiske utviklingen på en del områder ser ut til å gå raskere enn noen gang, mener enkelte at det ikke er synlig i produktivitetsveksten for økonomien. Og i mange land, Norge inkludert, har produktivitetsveksten faktisk avtatt utover 2000-tallet. Nå er det mange grunner til det.
Flere har trukket frem at økt sparing på grunn av eldrebølgen har gitt svak vekst i realinvesteringene, og med det lav produktivitetsvekst. Andre har påpekt at gevinstene av tidligere teknologiske fremskritt er nå fullt ut utnyttet, og bidrar ikke lenger til økt produktivitet.
Vanskelig å måle teknologiske fremskritt
Men mye kan også tyde på at det er vanskelig å måle teknologiske fremskritt, særlig i denne andre maskinalderen. Ny teknologi fører til at hele næringer endres. Ting som tidligere var utenkelig, er i ferd med å bli en del av hverdagen, også for husholdningene. Gjennom apper på mobiltelefonen bestiller vi Uber-drosjer som kjøres av privatpersoner, og vi leier sommerhus av private gjennom Airbnb.
Hvordan ser det ut i nasjonalregnskapet fra SSB?
Færre overnattingsdøgn på hotell eller færre turer med tradisjonelle drosjer vil i første omgang bety nedgang i verdiskaping i tjenesteytende næringer. Og inntil arbeidskraften har flyttet til andre yrkesgrupper, gir det også redusert målt produktivitet.
Husholdningene som leier ut huset sitt som sommerboliger, har likevel fått økt inntekt og kjøpekraft. Noen har tapt, mens andre har vunnet. Og turistene kommer til landet uansett, og de legger igjen penger – bare ikke på hoteller. De bor i et sommerhus på Tjøme eller en leilighet på Grünerløkka.
Økt optimisme
I overgangen fra gamle til nye næringer vil vi kunne måle aktiviteten feil. Da er det fint å ha andre aktivitetsindikatorer å se til.
Som for eksempel Norges Banks regionale nettverk, som er en spørreundersøkelse blant bedrifter, eller Retriever og CAMP/BIs Financial News Indeks (FNI), som beregner aktivitet ut fra hvor mye avisene skriver om ulike tema. Begge indikatorene viser nå økt optimisme for norsk økonomi. Og mye av det som trekker aktiviteten opp, er digitalisering og oppstartsbedrifter, ifølge FNI-indeksen.
Så selv om digitaliseringen ikke har ført til økt produktivitet på papiret, står det kanskje ikke så dårlig til med produktivitetsveksten i norsk økonomi likevel.
Samtidig, om vi fullt ut skal få utnyttet gevinstene av digitaliseringen, må skole, næringsliv og myndigheter spille på samme lag og bygge kompetanse i Norge. Da unngår vi kanskje å sakke akterut for land som ligger foran oss i kappløpet.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Dagens Næringsliv 26. april 2018 (og i nettutgaven dn.no kvelden før).
Tekst: Hilde C. Bjørnland, professor, Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi (CAMP), Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.