Dekningen av den amerikanske presidentvalgkampen har vært ukritisk i norske medier. De har ikke utført sin jobb som fjerde statsmakt, sier Tor Bang.
I dag går amerikanerne til urnene for å stemme på sin presidentkandidat. Her hjemme følger vi nøye med på valgkampen via norske medier. Hvordan har norske medier klart å gjenfortelle hva som foregår i USA? Har norske medier tegnet et rettferdig bilde av begge kandidatene og har de utført sin rolle som fjerde statsmakt i dekningen av valgkampen?
Førsteamanuensis Tor Bang fra Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI kommenterer de norske medienes dekning av presidentvalgkampen.
Dekningen av den amerikanske presidentvalgkampen, både i innspurten nå, og i kampanjene i partiene før sommeren, har vært ukritisk i norske medier. De har ikke utført sin jobb som fjerde statsmakt ved å sette et kritisk søkelys på kandidatene, sier Tor Bang.
Nå skal det sies at Trump har vært et ubeskrevet blad som politisk figur, men norske medier har stort sett bare latterliggjort hans innsats som forretningsmann, som missegeneral og som hotellkonge etc. De har ikke sett på hva det er som gjør at Trump har kommet så langt som han tross alt har. Uten et parti i ryggen, uten en partiorganisasjon og grasrot i ryggen, så har han tross alt klart å bli presidentkandidat, og har en reell sjanse til å vinne.
Når det gjelder Hillary Clintons kandidatur har norske medier stort sett vært ganske ukritiske, og sett henne som representant for sitt kjønn. Altså en kvinne som nå har reell mulighet til å bli USA's første kvinnelige president. Hennes politiske agenda ser ut til å ha falt under radaren som enten uinteressant eller for komplisert. Ingen medier har seriøst gått inn i e-post-skandalene, i skandalene omkring Whitewater endel andre skandaler omkring hennes virke som utenriksminister og som senator. Man kunne forvente mer av norske medier.
Jeg ser det er en noe mer nyansert debatt for eksempel ved å lese New York Times, Los Angeles Times og Washington Post, men den er veldig ensporet i Norge.
Det ville vært naivt å tro at en president Clinton også skulle legge fra seg den utenrikspolitiske agendaen og den innrikspolitiske agendaen som tross alt en president må føre; at det blir noe helt nytt fordi hun er kvinne. Det synes jeg en debatt med respekt å melde som norske medier ikke har tatt.