En takk for hjelpen kan gjøre underverker for å motivere folk til å hjelpe andre, skriver Øyvind Kvalnes ved BI.
KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse
Det er ikke bare prester som opplever ting på vei til jobb som de kan bruke profesjonelt. Filosofer gjør det også. For en stund siden spaserte jeg til kontoret i Nydalen sammen med en kollega.
Rett før vi nådde Akerselva ble vi stoppet av en desperat kvinne i høye hæler. Hun hadde fått et rusk i øyet, og trengte hjelp til å få det ut. En liten flue hadde fløyet inn under det høyre øyelokket hennes og satt seg fast. Så hadde hun lagt igjen speilet sitt hjemme, så det var umulig å lokalisere fluen. Oppgaven vår var å fortelle henne hvor den befant seg, mens hun brukte fingrene for å få den ut. Vi lente oss fremover og ga instrukser om hvor hun burde klemme til. Etter litt prøving og feiling fikk hun fluen ut. Da snudde hun på hælene og forsvant. Vi fikk ikke et ord til takk. Litt snurt sto vi igjen og var enige om at neste gang fikk hun klare seg selv.
Hjelpsomhet i arbeidslivet
Ved instituttet vårt på BI forsker flere på og er opptatt av hjelpsomhet, eller mer presist såkalt prososial motivasjon. Etter denne hendelsen fikk jeg tips om å lese en artikkel av Adam M. Grant og Francesca Gino. Den heter «A little help goes a long way: Explaining why gratitude expressions motivate prosocial behavior» og tar for seg hva som skjer når folk takker for hjelpen.
Det har lenge vært kjent at takk for hjelpen motiverer oss til å hjelpe mer. Grant og Gino forsøker å gå dypere inn i materien, for å undersøke akkurat hva det kan være ved uttrykk for takknemlighet som motiverer til å hjelpe.
Kraften i å takke
I utgangspunktet kan det handle om at takken styrker:
- (1) opplevelsen av å være individuelt dyktig, og
- (2) opplevelsen av å tilhøre et fellesskap og bli sosialt verdsatt der.
Det disse opplevelsene har til felles, er at de er egnet til å fjerne usikkerhet og tvil. For det første kan den enkelte være usikker på om han eller hun har kompetansen som skal til for å hjelpe i slike tilfeller. For det andre kan personen være i tvil om innsatsen er sosialt verdifull og legges positivt merke til av andre. Den som takker fjerner tvilen.
Eksperimenter med takk
Grant og Gino har gjennomført eksperimenter for å utforske om en eller begge av disse fenomenene oppstår hos folk som blir takket, og om de påvirker motivasjonen til å hjelpe mer. I et av eksperimentene blir forsøkspersonene bedt om å hjelpe en student med å skrive et følgebrev til en jobbsøknad.
Når de er ferdige med det, får de en epost fra studenten, som spør om vedkommende kan tenke seg å hjelpe til med å skrive et følgebrev til. I halvparten av tilfellene inneholder henvendelsen også en takk for hjelpen med det første brevet. I den andre halvparten er det bare et spørsmål om hjelp, uten noen takk for den første innsatsen.
Sosial verdsettelse
Det er som forventet vesentlig forskjell på hjelpsomheten til de som takkes sammenlignet med dem som ikke takkes.
Så sjekker forskerne via et spørreskjema om forsøkspersonenes (1) opplevelse av individuell dyktighet og (2) opplevelse av å bli sosialt verdsatt påvirkes av hendelsen.
Begge deler styrkes hos dem som får takk, men bare opplevelse (2) kan knyttes direkte til motivasjon for å hjelpe mer. Takk for hjelpen ser med andre ord ut til å styrke motivasjonen for å hjelpe mer, først og fremst ved at den som takkes opplever en sterkere sosial verdsettelse fra omgivelsene sine.
Tegn på anerkjennelse
Kunnskapen om hva takk for hjelpen gjør med folk, er viktig for både ledere og medarbeidere. Det er ikke overraskende at det gjør en vesentlig forskjell om den som har hjulpet deg får en takk eller ikke.
Forskningen til Grant og Gino viser også hva vi kan gå glipp av ved å la være å takke. Dette kan skje fordi hverdagen er travel og vi har så mye annet å tenke på. Dessuten kan det hende at vi har takket denne personen tidligere, for omtrent samme tjeneste. En ny takk blir en slags repetisjon, og kan oppleves som overflødig. Det er den sannsynligvis ikke.
Å takke noen for hjelpen er et tegn på anerkjennelse og verdsettelse som det gjelder å holde liv i overalt hvor mennesker prøver å få til ting sammen.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i Dagens Næringsliv 27. oktober 2014.