Er det egentlig dramatisk mange trafikkulykker?

I vår har et høyt antall mennesker omkommet i trafikken. Mange MC-ulykker gjør at mai og juni skiller seg ut. Dette fortjener oppmerksomhet og omtale.

Men noen høye tall trenger ikke bety en økning utover normal variasjon. De dystre tallene er nærmere den sørgelige normalen.

Når mediene gjør tallene mer dramatiske enn de faktisk er, kan det overskygge den virkelige årsaken. Å skape et inntrykk av at «det har skjedd noe med norske bilister» (NRK, 30. juni) er villedende.

Skremt av store overskrifter kan man begynne å lete etter årsaker på feil sted. Blant annet kunne vi lese i Dagbladet (9. juli) at «utrykningspolitiet spekulerer på om det kan være en post-covid med uoppmerksomhet».

Det er ikke faktafeil i de mange medieoppslagene, men i forsøket på å sette tallene i et historisk perspektiv går det galt. Her velges sammenligningsmåter som får tallene til å stå mest mulig ut. I jakten på sensasjonen forsvinner viktige nyanser med informasjonsverdi.

Flere involverte betyr ikke flere ulykker

Flere av medieoppslagene sammenligner årets tall med fjorårets. Men det blir misvisende hvis fjoråret var et unntak. Under pandemien i 2021 var antall drepte i trafikken det laveste Statistisk sentralbyrå (SSB) har registrert siden 1946.

I Aftenposten 26. mai og Dagbladet 6. juni sammenlignes historiske tall for kun maimåneder. De ser dermed bort fra 92 prosent av datamaterialet og utelater de mange ulykkene sommeren 2016. Trenden for enkeltmåneder sier lite om det store bildet. I Aftenposten 11. juli sammenlignes antall dødsfall for første halvår siste seks år, men dermed vises ikke at like mange er omkommet i år som for syv år siden.

Heldigvis har vi få dødsfall i trafikken. Men med små tall skal det lite til for at tallene øker mye. Én ekstra tragisk ulykke vil lett kunne gi en dobling i tallene – uten at det skyldes en endring i befolkningens kjøring.

Ulykkesstatistikken omfatter alle typer trafikanter og inkluderer blant annet akeulykker. Det er derfor vanskelig å trekke generelle slutninger om bilistenes oppførsel fra dette tallgrunnlaget. 

Måleenheten «antall rammet» er heller ikke nøkkelen til å forstå utviklingen.

Flere involverte betyr ikke nødvendigvis flere ulykker. Et riktigere mål ville være antall trafikkulykker, hvor våren i år ikke skiller seg spesielt fra de foregående sesongene. Trenden for antall personbilulykker de siste fire årene er tilnærmet flat. Det på tross av at det er flere biler på veiene.

Viktig å unngå overdrivelser

Det er ikke pressens omtale av trafikkulykker som er problemet. At mediene skriver om bekymring for ferieutfarten, kan virke forebyggende. Man er kanskje ekstra oppmerksomme i trafikken etter påminnelser om at sommeren er høytid for dødsulykker.

Så hvorfor er det viktig å unngå overdrivelser?

Unødig skremsel kan skygge for den virkelige årsaken og gjøre at vi slutter å stole på tall presentert i mediene. Under pandemien erfarte vi hvor viktig tallenes tale var for å opplyse og rettlede.

I Norge har vi tilgang på fantastisk statistikk. Det er en gullgruve for folkeopplysning. Tallene fortjener seriøs bruk, for de er veien til løsningen.

Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/oW4LlV/er-det-egentlig-dramatisk-mange-trafikkulykker