Den nordiske modellen er viktigere enn noensinne. Men den må moderniseres, skriver Atle Midttun.
DEBATT: Atle Midttun om den nordiske modellen
Norwegians ansettelsesstrategier kan bli den kommende regelen i internasjonalt konkurranseutsatte bransjer.
Vi har nylig vært igjennom en opprivende arbeidskonflikt i flyselskapet Norwegian, der en tradisjonelt sterk gruppe i arbeidsmarkedet - flyverne - har reagert på lønns- og pensjonsforverringer, og ikke minst på overføring av ansettelseskontraktene til et bemanningsselskap.
Nok en sektor er i ferd med å «outsource» arbeidskraften, for å øke selskapets fleksibilitet og forhandlingsmakt i en tøff internasjonal konkurranse.
Flyverne følger en lang rekke andre arbeidstagergrupper som enten er erstattet med utenlandsk arbeidskraft - som i shipping - eller har måttet gå inn i løsere kontraktsformer - som i byggebransjen.
Slutten på den nordiske modellen?
Er vi i ferd med å ane slutten på den nordiske modellen, der trepartssamarbeid og inkluderende arbeidsforhold erstattes med kortsiktige kontraktøravtaler?
Norwegians ansettelsesstrategier synes ikke å være unntaket, men den kommende regelen i internasjonalt konkurranseutsatte bransjer, eller i bransjer med stor rekruttering av utenlandske arbeidskraft.
Multinasjonale selskaper har over lang tid optimalisert produksjonssystemer ved «outsourcing» og finansielle transaksjoner til lavkost og lavskattland for å høste maksimale konkurransefordeler. «Outsourcing» av arbeidskraft følger nå etter i samme sporet.
Ansettelsesforhold avløses av bemanningsselskaper, og internasjonale arbeidsformidlingsselskaper, gjerne med staber i lavprisland. Disse selskapene formidler arbeidskraft fra verden over på fleksible kontrakter uten særlig innblanding fra fagbevegelsen.
Ettersom fagbevegelsen taper terreng, og folk mister langsiktig stabile arbeidskontrakter, kan det se ut som om den nordiske modellen er i ferd med å forvitre.
Modellen moderniseres
Paradoksalt nok er dermed den nordiske modellen enda viktigere enn før. Skal arbeidstagere kunne bygge opp sine liv og familier, må de ha et minimum av trygget for å unngå privatøkonomisk ruin.
Den nordiske modellen er tradisjonelt bygget på trygge arbeidsplasser, tillit og felles ansvar. Denne tryggheten oppnås nå etterhvert ikke lengre gjennom arbeidskontrakter, den må finnes annensteds.
Her kommer - paradoksalt nok - den nordiske modellen inn på et annet nivå. Mens fagbevegelsen har vært en viktig del av grunnmuren i den nordiske modellen, har modellen etterhvert også fått statlige påbygninger i form av en velferdsstat med virkemidler for å ta ansvar der bedriftene kommer til kort.
Begrepet «flexicurity» har lenge vært «hypet» - særlig i Danmark - som en hjørnesten i moderniseringen av en nordisk modell. I sin idealversjon tar staten seg av deg når bemanningsmeglingsselskapene dumper deg, og sikrer deg og din familie økonomisk, mens du «coaches» mot neste arbeidskontrakt.
Den nordiske modellen på dette nivået blir desto viktigere, når den tradisjonelle stabile arbeidskontrakten svekkes. Alternativet er et «dumpingsamfunn» der taperne dumpes på minimumsforsorg mens vinnerne konkurrerer videre. Mange av dem faller kanskje også fra når konkurransen blir hardere.
Må tenke nytt om NAV
Tesen om den nordiske flexicurity-modellens nødvendighet for å møte kommersiell globalisering gjør at vi må tenke nytt omkring Nav.
Som en kjernesatsing i den nye nordiske modellen må det bygges en institusjon som makter innovativ omstillingsledelse av menneskelige ressurser på høyt nivå. Vi må kvitte oss med de mange feil og mangler hos dagens Nav og skape en ny funksjonsdyktig organisasjon. For å nærme oss dette, må vi muligvis klare å parre dagens Nav med ekspertisen i de kommersielle bemanningsbyråene og dertil koble inn fremragende undervisningskompetanse.
Det er naivt og uansvarlig å tro at det gode samfunn kan bygges på tiltagende kommersialisering, uten at menneskelig trygghet og verdighet regnes med. Norges gjentatte plassering høyt på FNs livskvalitetsindeks tyder på at noe i den nordiske modellen har lykkes.
Når den globale markedskonkurransen underminerer stabile ansettelsesforhold, må folks trygghet og verdighet forankres annensteds, ellers står grunnleggende nordiske verdier om sosial trygghet, tillit, samarbeid, og rettferdighet på spill.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 19. mars 2015 med overskriften "Nordisk modell må fornyes".