De er mange, synger høyt og synes faste i troen på boligskattens velsignelser, skriver Ole Gjems-Onstad. Det gjør ikke synsing til sannhet.
DEBATT: Ole Gjems-Onstad om boligskatt
Økt boligskatt er for en rekke økonomer mirakelkuren for alt vondt i fedrelandet.
Bare eiere av fast eiendom tas hardere, skal alle få det så mye bedre: Mer effektive, større aksjeinvesteringer og lavere boligpriser.
Men at mange synger høyt, forvandler ikke synsing til faglig holdbare resonnementer. Administrerende direktør Kristin Skogen Lund i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) forteller at høyere boligskatt vil øke vanlige menneskers investering i aksjemarkedet.
Hun bedriver ren synsing hvis hun mener det vil gi store utslag. Det dreier seg om to forskjellige investeringsformer med vidt ulik risikoprofil, naturlig gjeldsgrad og helt forskjellige kunnskapskrav.
Hvor finnes de foreldrene som sier til sitt barn at «nå låner jeg én million kroner i banken og så investerer du enten i bolig eller i spennende aksjer? ».
Danmark har i mange år hatt hard boligbeskatning. Likevel snakker man der mye om behovet for å stimulere vanlige mennesker til å gå inn i aksjemarkedet.
Frelsen ved økt boligskatt
Det viktigste kriteriet for å synge med om frelsen ved økt boligskatt synes å være viljen til å skattlegge. Professor Victor D. Norman skriver i Dagens Næringsliv (DN) 21. mars 2015 at høyere boligskatt vil gjøre det billigere for førstegangskjøpere fordi skatten vil drive prisene ned.
Men ingen vet hvilken effekt boligskatten vil få på prisene. Økt boligskatt vil helt sikkert øke den årlige kostnaden ved å bo. Om prisene vil falle så meget at de oppveier dette, er ren gjetning.
Resultatet kan utmerket bli at de totale boligkostnader øker.
Følger man et forslag i Oslo om å innføre eiendomsskatt med en terskel på fire millioner kroner, kan dette gjøre de minste boligene enda dyrere, fordi det relativt sett blir billigere å bo der - en flott sosial boligpolitikk.
Samstemt iver
Med sin samstemte iver hopper det oppstemte sangkoret lett over at norsk beskatning av fast eiendom er vesentlig skjerpet de senere år. For utleieboliger er økningen betydelig, og for fritidseiendommer klassifisert som sekundærbolig til dels dramatisk - og temmelig urimelig i forhold til annen fritidseiendom.
Hvor prisdempende har det virket, og hvor mange flere aksjer er kjøpt?
I de mange kommuner med eiendomsskatt rammes eierne nå både av formuesskatt og eiendomsskatt. For en del typer eiendom har Norge i dag en hardere totalbeskatning enn i en del andre land.
Ført til regjeringsskifter
Boligskatt, i betydningen skatt på egen bolig, er meget følsomt politisk. Kloke politikere bør merke seg at høy boligskatt i nyere tid kan ha ført til to viktige regjeringsskifter i Norden.
- Den tidligere svenske sosialdemokratiske statsminister Göran Persson uttalte at den høye, og upopulære boligskatten, kan ha gitt grunnlaget for de borgerliges mangeårige inntreden. I Sverige er nå skattebelastningen ved egen bolig til dels betydelig lavere enn i Norge.
- I Danmark var de høye boligskattene sannsynligvis en viktig grunn til at man fikk en lang borgerlig periode.
I Oslo er det tydelig at Arbeiderpartiet sysler med tanken om eiendomsskatt.
Leker med ilden
Kanskje leker de med ilden når de vil ha eiendomsskatt på toppen av en klart skjerpet formuesskatt. Men tror man på skatt som frelse, blir det nærmest naturstridig å ta inn slike negative scenarioer.
Enkelte har fremhevet at prisene presses fordi en del boliger kjøpes til utleie. Men det bor jo folk der, og ingen mener vel i fullt alvor at Norges større byer ikke bør ha utleieboliger, eller at utleie bare bør skje ved institusjoner og ikke personer.
Med de høye priser for å kjøpe er leie for mange det eneste alternativ.
Hva driver boligprisene?
Det er vanskelig å forstå fullt ut hva som driver boligprisene, samt vektingen mellom de forskjellige prisdriverne. Men det virker som rimelig basal økonomi at å bygge flere boliger der folk vil bo, kan minske et prisdrivende sprik mellom tilbud og etterspørsel.
Norske politikere har ikke forholdt seg til de senere tiårs sterke urbaniseringstrend. Ikke minst Oslo er underfinansiert, produserer for få boliger og har dårlig infrastruktur.
Det er alltid farlig med oppleste sannheter. Man skal vokte seg når NHO, Victor Norman, kommentatorer i DN og Aftenposten, Dagsrevyen og Arbeiderpartiet oppstemt synger samme refreng, i hvertfall når det glade budskap er at du vil få det så veldig mye bedre bare skatteregningen for boligen din øker.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 10. april 2015.