Helsevesenets kapasitet til å håndtere en pandemi bør styrkes betydelig. Økt kapasitet som gjør helsevesenet i stand til å tåle et høyt antall pasienter, vil også redusere behovet for bruk av strenge smitteverntiltak.
Ekspertgruppen for samfunnsøkonomiske vurderinger av smitteverntiltak har levert et rammeverk for vurderinger om bruk av smitteverntiltak ved en ny virusvariant.
Med omikron og utbredt vaksinering har covid-19 epidemien i Norge kommet i en ny fase. Selv om smitten sprer seg gjennom befolkningen, er det få alvorlig syke.
Mindre sykdomsalvorlighet har gjort det mulig å avvikle alle strenge smitteverntiltak som har preget hverdagen de siste to årene. Strategien er dermed snudd på hodet, fra å holde smitten nede til ingen bruk av belastende tiltak.
Men hva gjør vi hvis det kommer en ny og farligere virusvariant, der eksisterende vaksinering gir mindre beskyttelse mot alvorlig sykdom enn nå?
Én mulighet vil være å bruke strenge smitteverntiltak for å holde pandemien nede til en tilpasset og effektiv vaksine er tilgjengelig. Det vil kunne forhindre omfattende helsetap, mange alvorlig syke og døde. Men strenge smitteverntiltak vil også innebære stor belastning for befolkningen, ved redusert sosial kontakt, aktiviteter som blir forhindret, og betydelige økonomiske tap.
Et annet alternativ er å la smitten spre seg, uten bruk av strenge smitteverntiltak. Da kan man unngå nedstengning av samfunnet, og i større grad ivareta vanlig kontakt og aktiviteter. Samtidig kan det føre til mange alvorlig syke og et overbelastet helsevesen.
Et mellomalternativ er å bruke smitteverntiltak som bremser og forsinker smittespredningen, uten å stoppe den. Det kan forhindre overbelastning av helsevesenet. Men det vil likevel bli mange alvorlig syke, til tross for tiltakene.
I beslutningen om bruk av belastende smitteverntiltak må myndighetene vurdere de helsemessige gevinstene ved lavere smittespredning mot merkostnadene for økonomi og velferd. Myndighetene bør velge det alternativ som gir minst samfunnsmessig belastning, når man tar hensyn til både helse, økonomi, velferd og andre samfunnsmessige konsekvenser.
Regjeringens nye koronastrategi ble lagt frem for Stortinget 6. april. Da ble også siste rapport fra Ekspertgruppen for samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak publisert, med anslag på de samfunnsmessige kostnadene ved en mulig ny epidemi og innføring av kontaktreduserende tiltak. Vi ser på mulige nye virusvarianter som Folkehelseinstituttet (FHI) studerer i sine analyser, og de tiltakspakker som omtales i regjeringens strategi.
Ved sammenligning av konsekvenser av helt ulik karakter, som økonomi, velferd og helse, er det nødvendig å bruke en felles målestokk. Vår målestokk er kroner. Helsemessige konsekvenser måles i tapte kvalitetsjusterte leveår, verdsatt til 1,5 mill. kroner, i tråd med Helsedirektoratets forslag.
Anslag for nedgang i økonomisk aktivitet ved kontaktreduksjon baseres på observert reduksjon i verdiskaping i tidligere faser av pandemien. Anslag for velferdskonsekvenser bygger på beregninger av antall timer i hverdagen som blir berørt av tiltak. Anslag for helsetap bygger på kunnskap om sykdomsbyrden av tidligere virusvarianter. I tillegg beregner vi et helsetap ved et overbelastet helsevesen, der overfylte intensivavdelinger gir redusert behandlingskvalitet og andre pasientgrupper fortrenges.
Anslagene på konsekvenser av covid-19 og smitteverntiltak kobles på simuleringer i en av FHIs epidemiologiske modeller. Dermed kan vi beregne de samfunnsmessige konsekvensene av bruk av smitteverntiltak for mulige nye virusvarianter, og sammenligne med konsekvensene uten bruk av belastende tiltak.
Simuleringene viser at valg av hovedstrategi først og fremst avhenger av sykdomsalvorligheten til viruset. Ved alvorlige virusvarianter blir kostnadene lavest dersom man bruker tilstrekkelige tiltak til å holde smittenivået lavt. Da kan gevinsten ved lavere helsetap langt overstige kostnaden ved tiltak. Ved lav sykdomsalvorlighet er det derimot bedre å la smitten gå gjennom befolkningen, for å unngå tiltaksbyrden.
Våre beregninger bygger på skjematiske og usikre antagelser, og noen konsekvenser er ikke tatt tilstrekkelig hensyn til. Det er stor usikkerhet om kostnadsanslagene. Ved politiske beslutninger om bruk av tiltak vil prinsipielle hensyn og bredere velferdsmessige vurderinger også ha betydning. Anslag for tallfesting og verdsetting av de ulike konsekvenser av pandemi og tiltak kan veilede beslutninger, men de endelige avveininger må gjøres av politiske myndigheter.
Under pandemien har helsevesenets kapasitet vært en viktig faktor ved beslutninger om bruk av smitteverntiltak. Gruppen konkluderer at helsevesenets kapasitet til å håndtere en pandemi bør styrkes betydelig. Økt kapasitet som gjør helsevesenet i stand til å tåle et høyt antall pasienter, vil også redusere behovet for bruk av strenge smitteverntiltak.
Publisert 20. april 2022