Mange ledere mener at konkurranse mellom medarbeidere fremmer innsats og prestasjoner, men det fører også til mer juksing.
Intern konkurranse er en naturlig del av arbeidslivet. I tillegg til at medarbeidere varierer med hensyn til hvor konkurranseorienterte de er, finnes en rekke mekanismer i organisasjoner som fremmer konkurranse mellom avdelinger og mellom medarbeidere i samme avdeling.
Avdelinger kan for eksempel konkurrere om ressurser og prestisje, mens medarbeidere kan konkurrere med hverandre om for eksempel interessante arbeidsoppgaver, forfremmelser, status, lønnsmidler og priser. I tillegg er det mange ledere som mener at konkurranse mellom medarbeidere fremmer innsats og prestasjoner. Da kan lederne selv initiere konkurranse mellom medarbeidere, hvis det ikke eksisterer formelle konkurransefremmende mekanismer i organisasjonen, eller de kan forsterke konkurransen når slik mekanismer finnes.
Enron og Wells Fargo skandalene
Konkurranse kan imidlertid føre til uetisk adferd i form av juksing, som refererer til handlinger som har som intensjon å gi illegitime fordeler til den som utfører handlingene. Undersøkelser av skandaler i arbeidslivet viser at intern konkurranse ofte kan være en viktig forklaring på slike hendelser. For eksempel er en viktig forklaring på den famøse Enron-skandalen et system for prestasjonsevalueringer som gjorde at medarbeiderne konkurrerte om å gi feilaktig positive rapporteringer om inntjening. Et annet eksempel er den amerikanske banken Wells Fargo, hvor nesten 5300 medarbeidere opprettet millioner av falske bankkontoer for å vinne i konkurransen om god måloppnåelse og derav følgende bonuser, søm førte til at banken til slutt inngikk et forlik på tre milliarder dollar med amerikanske myndigheter.
En forklaring er at konkurranse trigger en vinnermentalitet hvor det å vinne over andre i seg selv blir det viktigste.
I tillegg til slike anekdotiske historier viser også forskningen på området at sterk intern konkurranse ofte fører til juksing. Hvorfor slik konkurranse fører til juksing er derimot uklart. En forklaring er at konkurranse trigger en vinnermentalitet hvor det å vinne over andre i seg selv blir det viktigste. En annen forklaring er at konkurranser fører til nedtoning av moralsk bevissthet som utenfor konkurransesituasjoner ikke fører til juksing.
Nedtoning av moralsk bevissthet
En studie som nylig ble publisert i den anerkjente tidsskriftet Journal of Organizational Behavior har undersøkt disse to forklaringene og viser at nedtoning av moralsk bevissthet er den viktigste. I fem eksperimenter satte de deltagerne i situasjoner med lav og høy konkurranseintensitet og i et feltstudie undersøkte de naturlig forekommende konkurranseintensitet. I tillegg til å vise at konkurranse fører til juksing gjennom nedtoning av moralsk bevissthet, undersøkte forskerne også om individuelle forskjeller i moralsk identitet og moralsk beundring kunne påvirke effekten av konkurranse på juksing. Moralsk identitet omhandler i hvilken grad det å opptre moralsk er en del av selvbildet, mens moralsk beundring refererer til positive følelser overfor personer som opptrer i tråd med moralske standarder. Funnene viser at høy moralsk identitet og beundring reduserer effekten av konkurranse på juksing, mens høy konkurranseintensitet og lav moralsk identitet og beundring utgjør en svært skadelig kombinasjon.
Siden personer med høy moralsk identitet og beundring er mindre tilbøyelige til å jukse selv i situasjoner med intens intern konkurranse kan man benyttet integritetstester i rekruttering av medarbeidere og forfremme medarbeidere som har demonstrert moralsk adferd til lederposisjoner. Dette er derimot ingen garanti for å unngå juksing siden selv ikke slike personer opererer i et sosialt vakuum uavhengig av sine omgivelser. Det sikreste er derfor å unngå forhold som skaper intens intern konkurranse. Blir konkurransen intens nok, kan medarbeiderne miste synet av sitt moralske kompass og opptre uetisk uten at de egentlig ønsker det. Da holder ikke forklaringen om at det er noen få «råtne epler» i kurven som er utfordringen. Det er derimot de forholdene som skaper intern konkurranse som i seg selv er det som typisk forklarer uetisk adferd i form av juksing.
Referanse
A. K. Vadera & C. S. Pathki. Competition and cheating: Investigating the role of moral awareness, moral identity, and moral elevation. Journal of Organizational Behavior, DOI: 10.1002/job.2545.