Å nekte noen å selge noe billig til deg, er en besynderlig idé, skriver Erling Røed Larsen.
KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om økonomi
I januar 2018 annonserte USAs president Trump beskyttelsestoll på vaskemaskiner - som et ledd i sin «Amerika først»-kampanje. Vil dette gjøre livet bedre for amerikanerne?
I så fall må økonomene ha oversett noe, for lærebøkene i samfunnsøkonomi tviler på gevinstene ved beskyttelsestoll.
Handel er nemlig den ultimate teknologi, for den kan omdanne grantrær til PC-er. Å nekte noen å selge noe billig til deg, er en besynderlig idé.
- Les også: Trumfer Trump verdenshandelen?
Tenk biler, medisiner - og bananer
Grenser, murer og barrièrer er handelens fiender, så økonomer er motstandere av dem. De ønsker at folk skal bytte ideer, biler, olje og tallknusing.
Menneskene blir gode sam-men, og først når vi sam-handler danner vi sam-funn. Handel er særlig viktig for små land - som ikke engang kan lage alle varer. Tenk biler, medisiner - og bananer.
Ta et tolleksempel: Si den norske bedriften PasseBra bruker 1000 ansatte på å lage én million enheter av varen «MåHa». Bedriften må selge den for minst 1000 kroner for å dekke kostnader, men det engelske firmaet GoodStuff kan selge varen for 800. PasseBra overtaler Stortinget til å legge på 300 kroner i beskyttelsestoll.
Bra, tenker noen, for dette er jo 1000 arbeidsplasser. Not so fast, sier økonomer. For alternativet til toll er jo ikke å ha disse 1000 personene i sofaen, men i BedreEnnGoogle.
Denne bedriften må lete etter andre, noe som fort blir dyrt. Uten toll kunne BedreEnnGoogle ha brukt de 1000 arbeiderne til å selge varer slik at Norge kunne ha kjøpt 1.000.000 «MåHa» - pluss mer. Nettopp dette «mer» er fellesskapets gevinst. Tenk kreftmedisin og skole-PC-er.
Dette er bakgrunnen for Abba P. Lerners symmetriteorem fra 1936: Importtoll er det samme som eksportavgift fordi tollen tillater ineffektive bedrifter å beslaglegge arbeidstimer som effektive bedrifter bedre kunne ha brukt.
Tid og krefter
Men. Dessverre blir det mer komplisert. I den virkelige verden kan det ta lang tid for arbeidere å gå fra PasseBra til BedreEnnGoogle. De må omskolere seg, flytte, finne jobb til ektefellen og la barna bytte skole. Dette tar tid og koster krefter. Er det åpenbart at gevinstene er større enn kostnadene?
Økonomer har alltid sagt «ja», men har registrert at misnøye med handel beredte grunnen for Brexit og Trump. Det å flytte på arbeidskraft er vondere enn lærebøkene sier. Markedsmakt gjør at gevinstene kan bli skjevt fordelt.
Du får likevel ingen økonomer til å ønske seg tollmurer eller grensemurer. De peker på andre verktøy for å øke farten på - og redusere smerten ved - mobilitet: livslang utdannelse, sikkerhetsnett og fleksible arbeidsmarkeder. For å bekjempe arbeidsledighet har vi rente-gasspedal og finanspolitikk. Ulikhet krever omfordeling, ikke toll.
Inntil forskning avklarer - og overbeviser de sjeldne folkene som er villige til å skifte mening - tar vi litt historie:
President Bush la i 2002 toll på stål. The Economist fortalte i november 2003 at mens ståltollen kan ha reddet 5000 jobber i stålindustrien, kan den ha kostet 26.000 jobber i økonomien. Tollen ble fjernet. Kan Trumps toll - og Trump selv - lide samme skjebne?
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 19. februar 2018 under vignetten «Signert».
Tekst: Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II ved Handelshøyskolen BI.