Er du heldig som får jobbe for sjefen? Eller er sjefen enda heldigere som får ansette deg?
KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse
Grensene for organisasjoner er ofte mer flytende enn folk tenker.
Læreren til sønnen min er flink, men ble syk og sluttet. Alle gruer seg for hva som kommer nå, for skoler er mer privatpraksis enn rektor liker å tro. Lærerens kvalitet er elevenes lotteri.
Sånt plager konsulentfirmaer fordi kundene ofte vil ha en bestemt konsulent som prosjektleder. Hvis konsulenten er flink, øker kundemassen og det må ansettes erstattere. Dette burde føre til at bedriften øker i omsetning og størrelse, men kundene vil kanskje ikke ha noen andre og sier opp kontrakten.
Men hvis den nye konsulenten er riktig flink, blir kundene så fornøyde at hun ikke trenger arbeidsgiveren - hun kan bli selvstendig og ta kundene med seg.
Inntil de er så fornøyde at hun må ansette fler, og sånn fortsetter det.
Flytende grenser
Å leve av agenturer er på samme måte. Selger du for dårlig, vil produsenten si opp kontrakten og gi den til andre. Selger du for godt, vil produsenten overta selv.
På Facebook er du en bruker selv, men en vare for andre.
Leger ansatt i helseforetak synes selv at de jobber for pasienten, men er legemiddelfirmaenes selgere. Eller du kan se dem som frie agenter i konsulentfirmaet Norsk Legeforening, som selger dyrere konsulenttjenester enn Norsk Sykepleierforbund. Det er også uklart hva som gjør lokalsykehus lokale.
Vakthavende lege er kanskje sikh, han er utdannet i Storbritannia, gummihanskene hans er kinesiske og behandlingen er utviklet i Tyskland og Sveits.
Heldigvis, for den bør bygge på et bredere erfaringsgrunnlag enn bare Follo.
Nye former for samarbeid
Kort sagt: Lovverket prøver å trekke klare grenser, men firmaer er åpne systemer og langt dårligere avgrenset enn sjefen din liker å tro. Omorganisering er et skjellsord, men nye samarbeidsformer er antakelig en viktig kilde til innovasjon i samfunnet.
Er du heldig som får jobbe for sjefen, eller er han heldigere som får ansette deg? Svaret avhenger av hvordan dere er organisert.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagsavisen 2. juni 2014 under vignetten "Tett på".