Stress blir ofte resultatet når prestasjonskultur råder på arbeidsplassen. Læring er et bedre alternativ.
KOMMENTAR: Jan Terje Karlsen og Morten Emil Berg om ledelse
Arbeidstilsynet er bekymret fordi stress er meget utbredt og en viktig årsak til sykefravær. 60 prosent av sykefraværet skyldes psykisk lidelse og muskelplager. Dette er ofte relatert til stress.
I en nylig gjennomført undersøkelse rapporterer hele 71 prosent av respondentene om tidspress og stress.
Stress, med sin store utbredelse, kan kalles vår tids «Svartedaud». Mange får sin livskvalitet redusert. Hvorfor er det slik?
Vi er dyktige til å stille spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre det enda bedre?
Vi burde også bli dyktige til å stille spørsmålet: Hva kjennetegner det hele og meningsfulle liv?
To kulturer på jobb
Spørsmålene uttrykker to ulike kulturer. Kultur dreier seg om en felles oppfatning av hvordan vi bør tenke og hvordan vi bør handle.
- Kultur nummer én er en snever prestasjonskultur som gjerne appellerer til ledere og andre forbilder.
- Kultur nummer to er en bred læringskultur som bygger på positiv psykologi. Dette er vitenskapen om hva som gjør livet verdt å leve. Visjonen er å få individ, team og organisasjon til å «blomstre».
Det sentrale i en prestasjonskultur er å realisere høye mål, til beste for organisasjonen. Dette er også toppledere tjent med, men ikke nødvendigvis medarbeidere og samfunnet forøvrig.
Det er et kontinuerlig press på å prestere. Det kan bli fristende å ta snarveier for å imøtekomme organisasjonens krav. Organisasjoner som skulle være vår tjenere, kan bli våre herrer. Mange lever ikke det livet de ønsker å leve.
I en læringskultur er man også opptatt av å nå mål, men søkelyset er på prosessen for å nå målet. Utvikles det tillit, involvering og et godt samarbeid, øker det sannsynligheten for at organisasjonen lykkes.
Den beste utgaven av seg selv
Gruppeklimaet kan bidra til at hvert enkelt medlem vokser. Medarbeidere kan bli den beste utgaven av seg selv.
I en læringskultur har lederen to oppgaver.
- Den ene er å lede medarbeidere til å lede seg selv, slik at de involveres og tar ansvar for egen utvikling. lederen kan fungere som coach og mentor. Han stiller spørsmål som innebærer at medarbeidere må tenke gjennom sine styrker, klargjøre mål, identifisere hindringer, gjennomføre handlinger og hele tiden lære av prosessen.
- lederens andre oppgave er å utvikle en gi-kultur. I en slik kultur støttes og utfordres medarbeiderne til å være lærere, mentorer og coacher for hverandre.
Det bygges tillit og gode relasjoner. I en gi-kultur vil ofte medarbeiderne være dyktigere enn sjefen til å motivere og inspirere hverandre.
For å legitimere en prestasjonskultur, hevdes det at når bedriftens mål realiseres, vil medarbeiderne føle trivsel. Positiv psykologi antar at rekkefølgen er feil. Først må medarbeidere trives, deretter vil organisasjonens mål blir nådd. Ensidig oppmerksomhet om prestasjon ut fra organisasjonens premisser, kan føre til fremmedgjøring og stress.
Hvordan skape kultur for læring?
Hva kan gjøres dersom en organisasjon ønsker å dempe prestasjonskultur og forsterke læringskultur?
Ledere er drevet av flere typer motivasjon: Penger, karriere og kall. Ledere som er drevet av kall, vil gjerne hjelpe andre og jobbe for noe som er større enn de selv. Det sistnevnte kan gir varig glede og dyp mening. Det er for mange ledere som kun er drevet av penger og karriere.
Vår tids «Svartedaud» er skapt av mennesker og kan endres av mennesker. Ledere bør utfordres og støttes til å øke sin kompetanse og tro på en læringskultur.
Det første skrittet er å stille spørsmålet: Hva gjør livet verdt å leve?
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 7. mars 2016.