Slik kan vi komme tilbake til en bedre verden etter krisa.
En hamburger av storfekjøtt gir deg omtrent 500 kalorier næring. Til produksjon av den går med rundt 10 000 kalorier og et CO2-utslipp på rundt 2,5 kilo. For å produsere en plantebasert burger med samme mengde næring trengs bare rundt 1000 kalorier og 0,2 kilo i CO2-utslipp.
Omtrent 90 prosent av ressursene vi bruker i dag blir til avfall eller utslipp etter én gangs bruk. Mange tror at vi i dag har veldig effektive teknologier, som ikke bruker unødvendige ressurser. Ser du nærmere etter, spesielt i et systemperspektiv, finner du imidlertid at mange verdikjeder tvert om er svært ineffektive.
For Norge betyr grønn vekst at vi må eliminere sløsingen i viktige sektorer som matproduksjon, bygg, mobilitet, og ikke minst offshore og annen industri. Studier gjort av for eksempel FNs klimapanel og FNs naturpanel viser oss hvor vi må være om 10 og 20 år for å begrense global oppvarming. Vi vet kanskje ikke helt nøyaktig hvordan vi skal komme oss dit, men vi vet nok til at vi kan (og bør) sette noen konkrete og hårete mål for 2030.
Det kan for eksempel være at Norge skal være selvforsynt med dyrefôr til landbruk både på land og til sjøs – altså null import av soya fra regnskogsland. Det kan være at vi skal doble volumet av bærekraftig oppdrettsfisk. Det kan være at 100 klimanøytrale langdistanseskip skal være påbegynt eller kontraktsfestet. Det kan være at vi skal produsere 50-100 TWh havvind for eksport, eller at vi skal spare 15 TWh energibruk i norske bygg.
Permitteringspenger i krisetider er ikke nok. De skaper en slags forventning om at arbeidstakerne etter en pauseperiode skal tilbake til virkeligheten slik den var før koronakrisen. En virkelighet som kanskje ikke finnes lenger. Alle forslagene over er tiltak som vil gi sysselsetting umiddelbart og gjøre at vi kan komme inn i en bedre verden etter hvert som krisen gradvis passerer.
Hvordan når vi hårete mål?
Skal vi lykkes, må det koste mer å sløse. Det har vært tungt å vedta såkalte grønne skatter – altså skatter på ressursforbruk og -uttak. Enten det er snakk om ny plastemballasje, hogst av trær, metallutvinning eller å sette av areal i fjorder til oppdrett. Selskapene som føler seg truet dominerer gjerne debatten, og fordelene ved å innføre avgifter kommer ikke alltid like godt frem.
Ressurssavgifter bør ikke øke det totale skattenivået. Arbeidsgiveravgift og inntektsskatt kan reduseres tilsvarende som at ressursavgiftene økes. En slik såkalt provenynøytral reduksjon av inntektsskatt kommer mange flere personer til gode enn de som rammes av ressursavgift. Arbeidstakere flest sitter igjen med mer penger, tilsvarende en lønnsøkning! Samtidig som arbeidsgivere kan ansette flere uten totalt økte lønnsutgifter.
Det må lønne seg med omstilling. Nøkkelen er ikke bare grønne skatter, men en kombinasjon av virkemidler. Hvis vi kunne brukt krisepakkene til å kombinere målrettede stimuli og lavere skatt på arbeid, ville det gitt tydelige fordeler ved omstilling kombinert med en ressursuttakskatt. Eksempler kan være krav om, tilskudd til og fritak fra avgift ved ombruk av byggematerialer, samtidig med økte avgifter på for eksempel ny sement og stål.
Andre eksempler er tilskudd til klimanøytrale skip kombinert med utvidelse av dagens forurensings-regler i verdensarvfjordene til å gjelde hele kyst-sonen. Eller økte innovasjonstilskudd til og krav om at fremtidige produkter skal ha lengre garantert levetid, samtidig som reparasjoner fritas for moms. Staten kan stille motkrav om slik økt ressursproduktivitet for utbetalinger av stimuli. Det kan være en spennende måte å akselerere omstilling på.
Vi vet også vet at det snart kommer strengere krav fra EU til at produsenter i større grad må designe produktene slik at det blir mer lønnsomt å gjenvinne dem. Kanskje bør vi stimulere til at all næringsutvikling planlegges med et slikt system for øye allerede nå, og slike krav går det an å stille i tiltakspakkene. Det bør også stilles krav til at produkter som kjøpes gjennom offentlige innkjøp skal være gjenvinnbare.
Kombinasjonen av målrettede stimulansepakker, grønne skatter, produsentansvar, krav om gjenvinning i offentlige innkjøp vil legge til rette for en varig endring. Det blir flere jobber, økt verdiskaping og materialene får nytt liv mange ganger. Endelig vil vi kunne se det 21. århundrets økonomi ta form.