Er Bitcoin penger, og hva bestemmer prisen? Førsteamanuensis Jørgen Juel Andersen ved BI svarer.
KOMMENTAR: Jørgen Juel Andersen om Bitcoin
Prisen på kryptovalutaen Bitcoin – en elektronisk pengeenhet – vokste med rundt 2000 prosent i 2017. Media kastet seg på, som om Bitcoin var den nye verdensvalutaen.
Dette er veldig langt fra virkeligheten. Bitcoins totale verdi er godt under én promille av alle verdens penger og omtrent halvparten av Bill Gates formue.
Hva er egentlig Bitcoin?
Bitcoin ligner litt på vanlige penger. Pengene i nettbanken, på betalingskortet, eller mynter og sedler har verdi basert på tillit og omsettelighet. Tilliten var tidligere knyttet til sentralbankenes gullbeholdning («gullstandarden»).
Nå garanterer vanligvis myndighetene for sentralbanken, lovgiving sikrer omsettelighet, og sentralbankene stabiliserer pengeverdien.
Dersom etterspørselen etter norske kroner øker så kan Norges Bank, veldig enkelt forklart, øke mengden kroner slik at renten og valutakursen («prisene» på penger) ikke øker.
Kryptert tillit
I motsetning til med vanlige penger er det ingen myndighet som sikrer tilliten, omsetteligheten og verdien til Bitcoin.
Istedenfor er tilliten forankret i et kryptert (kodet) dataprogram som begrenser mengden Bitcoin i omløp.
Samtidig sikrer programmet at en transaksjon ikke er gyldig før et bestemt antall andre, uavhengige brukere har bekreftet den. Det er altså ingen som har ansvar for å stabilisere prisen på Bitcoin, så svingninger i etterspørselen kan skape store svingninger i prisen.
Hva som vekker oppsikt
Sammenlignet med vanlige penger er Bitcoin svært lite omsettelig. Det finnes enkelte nettbutikker, men siden starten i 2009 har Bitcoin primært vært brukt i svarte eller grå markeder – som i narkotikamarkedet.
Så hvorfor har Bitcoin fått så mye oppmerksomhet? Først og fremst skyldes dette prisveksten i 2017, der enkelte investorer opplevde en voldsom avkastning. Det er altså ikke pengeenheten, men investeringsobjektet Bitcoin som har vekket oppsikt.
Ligner en klassisk boble
Siden nyttår har verdien på Bitcoin falt som en stein, med 40–50 prosent. Bitcoin ligner dermed en klassisk boble der optimistiske investorer (rasjonelle eller ikke) driver prisen raskt oppover – langt over fundamental verdi – inntil aktørene i markedet blir for nervøse og trekker seg ut – og prisen faller.
For at kryptovalutaer som Bitcoin skal kunne erstatte vanlige penger må de ha den fundamentale verdien i bunn at de enkelt og sikkert kan omsettes i varer og tjenester, eller andre penger.
Det er lite som tyder på at dette vil skje i nær framtid.
Referanse:
Artikkelen er først publisert som kommentarartikkel i Klassekampen 8. februar 2018 under vignetten «Økonomen svarer».
Tekst: Førsteamanuensis Jørgen Juel Andersen, Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.