På 1700-tallet var poteten en populær prydplante i Norge. Sogneprest Peder Harboe Hertzberg ledet kampanje som fikk nordmenn til sette frem poteter på middagsbordet.
Poteter var populære prydplanter for den norske eliten på 1700-tallet. Vanlige folk visste lite om hvilke deler av plantene som var spiselige.
Anført av sognepresten i Bømlo, Peder Harboe Hertzberg (1728 – 1802), tok Kirken folkeopplysning om potetens velsignelser inn i prekener fra 1750-tallet, spesielt knyttet til temaer om ernæring.
Kirken var etter reformasjonen en kongelig institusjon. Som øvrighetsrepresentant var presten en institusjon, mer enn en person. Han var kallet av Kongen i København og hadde embetsplikter som fattigvesen, leselærer og folkeregister.
Folkeopplysning
Kongen påla prestene å også drive «ikke-religiøs» virksomhet i form av å veilede sine menigheter i dyrking og bruk av poteter.
Kirken erkjente at materiell nød ikke nødvendigvis er guddommelig, men noe som kan avhjelpes. Kirkens menn begynte å se hjelp til selvhjelp som nødvendig embetsutøvelse.
Det folkelige begrepet «potetprest» ble født i møtet mellom et abstrakt opplysningsideal og konkret kunnskap om landbruk.
Skulle motvirke sult
Potetprestenes formål var å forhindre sult.
I uår, når kornhøsten slo feil, ble mange rammet av hungersnød: “mangen Uformuende ellers under den jammerligste Hunger alt forlænge maatte bie efter formedelst Korn-Høstens Seenhed” (Hertzberg, 1773, 7).
Fisk og brød holdt hungeren fra live, men ensidig kost førte til C-vitaminmangel og skjørbuk, noe potetprestene også måtte belære sine sognebarn om.
Håndbok i å bruke poteter
Etter å ha høstet erfaring med «potetprekener» skrev Hertzberg Underretning for Bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos at plante og bruge (1763). Det er en håndbok om og redegjøring for potetdyrking, tilpasset ethvert jordsmonn og enhver jordlapp.
Han laget matoppskrifter basert på poteter, som kunne brukes som gryn- og melerstatninger.
Hertzberg oppmuntret videre Sunnhordlands fiskebønder til å selge overskuddet av avlingene sine:
“Til Garnisonen i Bergen, som den Tid bestod avf didsendte tyske Soldater, og var glad i Potetes, sendte han aarlig et Parti […] Inden hans Død blev der fra Søndhordland solgt mere end 15000 Tønder aarlig i Bergen af denne Rodfrugt, hvilket indbragte Landmænde i de Egne hvert Aar omtrent 25000 Riksdaler”. (Hertzberg. 1773, 43).
Folkeopplyser og PR-pioner
Hertzbergs opplysningsarbeid lå ikke tilbake for PR-kampanjer anno 2015, med situasjonsanalyse og målsetning, strategi, iverksettelse og evaluering.
Hertzberg fulgte en lineær oppskrift i sine informasjonskampanjer:
• Situasjons- og omverdensanalyse: Utbredt feil- og undernæring
• Hovedmål: Forbedre allmuens folkehelse og livskvalitet
• Delmål: a) forbedre ernæringen i målgruppen, b) forbedre målgruppenes økonomi
• Strategi: Direkte informasjon
• Målgruppe: Sognebarn i risikosonen
• Taktikk og kanaler: Én-til-én veiledning, asymmetrisk, toveis kommunikasjon, vitenskapelig overtalelse, informasjonsspredning gjennom opinionsledere
høymesser, andakter og konfirmasjonsforberedelser og oppsøkende virksomhet.
• Evaluering: Hertzberg evaluerte kampanjen i rapporter til biskopen i Bergen, stattholderen i Christiania og til Kongen. Tiltakene lindret nød og forbedret allmuens livskvalitet.
Hertzbergs kampanje ble adoptert over hele Norge. De handføre potetplantene var som skapt for det karrige norske landbruket.
I tillegg til sitt kall som sogneprest var Peder Harboe Hertzberg både folkeopplyser og PR-pioner. Det var først cirka femti år etter Hertzberg, under blokaden og uårene fra 1808, at det igjen ble hungersnød i Norge.
Referanse:
Artikkelen er publisert i Communication for Leaders nr. 1-2015. Communication for Leaders er et formidlingsmagasin som utgis av Senter for virksomhetskommunikasjon og Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.