Tiltagende ekstremvær bekymrer finanstilsynene verden over. Trolig vil også klimaendringer gjøre sentralbankenes jobb med å sette renten litt mer komplisert.
Kommentar: Hilde C. Bjørnland om klimaendringer
Ekstremvær skal ikke forekomme ofte. Det er observasjoner langt fra gjennomsnittet, og noe helt annet enn det vi er vant til når vi tenker på sesongvariasjoner. Det er derfor slike hendelser omtales som ekstreme.
Likevel er det nettopp ekstremvær som har begynt å bekymre sentralbanker og finanstilsyn verden over. Forskning viser, som kjent, at små endringer i klima kan føre til mer ustabilt vær. Og med hyppigere ekstremvær vil vi oppleve økte materielle skader, som igjen påvirker finansmarkeder og finansforetak. Derav bekymringen.
Den økende globale temperaturen har, ifølge the Intergovernmental Panel on Climate Change, ført til mer ustabilt vær, med hyppigere oversvømmelser eller tørke. Antallet naturkatastrofer har økt de siste tiårene, særlig i fattige land. Det har gitt store menneskelige, materielle og økonomiske konsekvenser.
Nå har klimautfordringene blitt tema for sentralbanker og finanstilsyn som overvåker finansmarkeder. Først ute var sentralbanksjefen i England, som i en tale i 2015 rettet oppmerksomheten mot klimaendringer som finansiell risiko. Etter det har den europeiske sentralbanken argumentert for at globale finansmarkeder må ta inn over seg og synliggjøre klimarisiko. Sist ute var Bank of Canada som i forrige uke definerte klima som en av seks sårbarheter som kan påvirke finansiell stabilitet og som den ville følge særskilt med på.
I Norge er det Finanstilsynet som primært ser ut til å ha tatt stafettpinnen for å overvåke og synliggjøre hvordan klimarisiko påvirker finansiell stabilitet. I siste rapport om finansiell stabilitet blir det påpekt at klimarisikoen i norske finansforetak ikke er ubetydelig og i enkelte scenarioer kan ha betydning for finansiell stabilitet.
At Norge har noen sårbarheter knyttet til klimarisiko ble også påpekt av Klimarisikoutvalget da det la fem sin rapport i vinter.
Men global oppvarming fører ikke bare med seg oversvømmelser eller tørke. Enkelte forskere, deriblant Jennifer Francis ved Rutgers-universitetet, mener at global oppvarming også kan føre til kaldere vintre, særlig på den nordlige halvkule. Årsaken er at oppvarming av Arktis påvirker jetstrømmene, slik at kulde i perioder blir fanget i systemet i nord.
Kanskje var vinteren i fjor en forsmak på dette? Da opplevde Nord-Europa og USA lange perioder med kulde og snøkaos, noe som førte til store materielle og økonomiske skader. Ifølge sentralbanken i England ble også konjunkturene i Storbritannia negativt påvirket av dette, mens prisene økte. Bildet var såpass endret at sentralbanken bestemte seg for å utsette en rentehevning den hadde planlagt den våren, på grunn av det den kalte «det dårlige været i februar og mars».
Det er bred anerkjennelse at miljømessige «eksternaliteter» ikke først og fremst skal håndteres av pengepolitikken, altså rentesettingen. Det gjelder både ved fysiske klimaendringer og ved omstillingen til et lavutslippssamfunn.
Men i den grad klimaendringer påvirker konjunkturer og priser, vil det naturlig nok ha implikasjoner for pengepolitikken.
Naturkatastrofer virker som et negativt tilbudssjokk, som reduserer aktivitet og øker priser. Det samme vil innføring av klima- og utslippskvoter gjøre. Det siste kan bety at prisene øker, noe sentralbankene vil reagere på ved å sette opp renten, alt annet likt. Men kanskje er det ikke slike midlertidige prisøkninger drevet frem av endringer i klima sentralbanken skal reagere på. Dette var jo også nettopp poenget til sentralbanken i England i fjor, da den unnlot å sette opp renten etter det dårlige været.
Uansett blir det viktig å skille klimaforstyrrelser fra andre drivere som påvirker økonomien, slik at usikkerheten i pengepolitikken blir redusert. Dette var tema for en workshop Camp-senteret på Handelshøyskolen BI arrangerte forrige uke. Samspillet mellom fysiske og økonomiske faktorer er imidlertid komplekst. I tillegg er virkningen av ekstreme hendelser også vanskelig å modellere, naturlig nok. I hvert fall innenfor det rammeverket sentralbanker og økonomiske myndigheter typisk har.
Her trenger vi en bedre og bredere forståelse av dynamikken mellom klimaendringer, økonomiske konjunkturer og pengepolitikken.
For Norges Bank vil virkningen av klimaendringene være enda en bekymring i en rekke av nye bekymringer. Først var det finanskrisen i 2008, så oljepriskollapsen i 2014, og nå altså klimarisiko. Men siden klimaendringene er globale og påvirker på tvers av land, så bør også sentralbankene kunne lære av hverandre og koordinere seg på tvers. Det kan bidra til å lette arbeidet noe.
Sentralbanker kan ikke redde klimaet. Men de bør i hvert fall ta inn over seg virkningen av klimarisiko for økonomiske konjunkturer, inflasjon og for finansiell stabilitet. Da blir det også lettere for sentralbanken å kunne reagere, slik at eventuelle virkninger av klimaendringer på økonomien blir redusert. Norges Bank bør ha en viktig oppgave foran seg bare i selve vurderingen av dette.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Dagens Næringsliv 12. juni 2019.
Tekst: Hilde C. Bjørnland, professor og prorektor ved Handelshøyskolen BI.