Lytt til Oppgradert – Fritt frem for ytringsfrihet i kommentarfeltet?
Vi lever i et land med stor grad av ytringsfrihet, og det er et gode. Med sosiale medier, har flere enn noen gang tilgang til å ytre sine meninger. I praksis er alle nå sin egen redaktør, men en titt i kommentarfeltene tyder på at mange ikke er så gode på å moderere seg selv.
I starten anså mange kommentarfeltet for en utvidelse av demokratiet, en sprudlende arena for ytringsfrihet. Men slik fungerte det altså ikke i praksis. I de siste årene har derfor flere av mediehusene stengt sine kommentarfelter.
Nettavisen er en av redaksjonene som har åpnet dem igjen, dog med ny modereringspraksis. De redigerer nå også leserkommentarene - ikke bare debattartiklene på prioritert plass i avisen. De har også opprettet 10 bud som deriblant etterspør vanlig folkeskikk og normal språkbruk.
- Vi håper med det å få en debatt som er åpen og interessant for alle, uten krenkelser og sjikane, oppgir Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen.
På veien mot hvordan best moderere kommentarfeltet, slettet Nettavisen de 100 verste kommentatorene, og det tok 90% av drittkommentarene. For at ikke de som stadig ytrer seg hatefullt skal få siste ord, oppfordrer Stavrum også flere til å oppføre oss som digitale nabokjerringer.
- Si ifra, ta ordet og stå i stormen sammen med de som debatterer saklig. Vær en lynavleder, slik at de ikke står helt alene mot nettrollene.
Fordelen med sosiale medier er tross alt uendelig mye større enn å ikke ha dem. Vi må også tenke at ytringsfriheten har så store fordeler at vi også må leve med at den har noen ulemper.
Lytt til podcastepisoden og hør mer om:
Lytt til podkastepisoden og lær mer
Flinke folk forklarer verden ved hjelp av forskning.
BI-studentene Marte og Gloria har tatt oppdraget med å finne ut hvordan forskning blir brukt ute i verden, slik at alt det du ikke vet, men lurer på, blir besvart. Vi snakker med forskere og eksperter fra ulike sektorer og bransjer.
Publisert 30. juni 2022