Budsjettet høsten 2014 kan være siste sjanse for store endringer i formuesskatten i denne stortingsperioden, utfordrer Ole Gjems-Onstad ved BI.
KRONIKK: Ole Gjems-Onstad om skatt
Frp/Høyre-regjeringen skulle redusere formuesskatten. Sluttresultatet for 2014 for næringsdrivende med fast eiendom, er øket formuesskatt. Det er baklengs inn i fremtiden.
Representanter for Høyre og Frp sier de skal foreta reduksjonen gradvis. De hevder, alle skattytere sett under ett, å ha tatt 1,5 milliarder kroner av formuesskatten i 2014. De har 13-14 milliarder kroner igjen. Men Regjeringen Solberg kan være inne i en tidsfelle rundt formuesskatten.
Rike får mest
Neste stortingsvalg er 2017. Markant reduksjon av formuesskatt vil per definisjon gi mest i absolutte tall til dem med størst formue. I mediene og overfor mange sentrumsvelgere er det en tapersak. Store reduksjoner i formuesskatten bør neppe inngå i budsjettet for 2017, som legges frem i 2016.
Men budsjettfremleggelsen høsten 2015 for 2016 kan også bli vanskelig. Skatteutvalget (Scheel-utvalget) som skal se på norsk selskapsbeskatning, skal etter fristen (som de nok ikke holder) legge frem sitt forslag 15. oktober 2014.
"Ingen over, ingen ved siden"
Gjennom mange år med Stoltenbergs «ingen skattelettelser» (les: ingen tilpasning til virkeligheten rundt oss) er norsk næringsbeskatning sakket håpløst akterut i forhold til andre rundt oss. Med 28 prosent og fra i år 27 prosent lever norsk selskapsbeskatning opp til slagordet om Freia sjokolade: Ingen over, ingen ved siden!
Skatteutvalget vil høyst sannsynlig foreslå nedsettelse til 20-23 prosent. Utvalgets innstilling kommer for sent for budsjettet som legges frem høsten 2014, men i budsjettet høsten 2015 må Solberg & Jensen ta hensyn til Skatteutvalgets satsreduksjon. Det koster penger.
Å få med seg KrF og Venstre på ytterligere lettelser til næringslivet i form av sterkt redusert formuesskatt kan man antagelig glemme. Toget for å oppfylle løftene om formuesskatten kan gå om mindre enn 10 måneder.
Skader Norge
Formuesskatten skader Norge. Det er en særskatt nesten ingen andre land har. Sverige, Danmark og Finland har ikke formuesskatt, og svært få andre europeiske land. Norge ligger ikke foran, men etter. I tillegg til den særnorske formuesskatten og den altfor høye selskapsskatten, ligger Norge markert etter med skattefordeler til forskning og utvikling, (FoU).
Ut fra Skatteutvalgets sammensetning og mandat er det liten grunn til å tro at det vil fremme forslag om formuesskatt, og kanskje heller ikke økte incentiver for FoU. Men det vil være uheldig for Norge om Regjeringen Solberg inntar den samme likegyldige holdning til FoU som preget Regjeringen Stoltenberg. Men forslag om bedre skatteregler for FoU kan også fremmes nær valget i 2017 og behøver ikke konkurrere med nedsettelser av formuesskatten.
Formuesskattens skadevirkninger gjelder særlig de velstående. Her rammer formuesskatten så hardt at trusselen om utflytting har vist seg å innebære en realitet. Skal Regjeringen Solberg lette dette skadelige skattetrykket, må den gå bort fra generelle lettelser i formuesskatten som koster veldig mye. Da må man også våge å argumentere for at Norge trenger de gründere formuesskatten særlig rammer.
"Come hell and high water"
Et radikalt grep for å hindre utflytting av dem vi virkelig bør beholde og som ikke koster for meget proveny, ville kreve politikere av typen come hell and high water. Man kunne unnta fra formuesskatt som en slags arbeidende kapital for de virkelig store bedriftseiere aksjer i børsnoterte selskaper der man innehar minst 10 prosent. Tilsvarende måtte gjelde for holdingselskaper med tilsvarende eierskap. Det ville være en «lex supergründer».
Man behøver ikke lete lenger enn til Sverige (før de helt fjernet formuesskatten) for å hente inspirasjon til en slik modell. En slik unntaksregel for de virkelig store formuer ville dempe utflyttingsspøkelset og hindre at de som etablerer virkelig vellykte selskaper tidlig må planlegge for Strømstad(!) eller London. Men tanken krever stor selvstendighet i forhold til det politisk korrekte.
En av Norges største skattetabber noensinne var at Høyre godtok utbytteskatt uten å sikre at formuesskatten ble fjernet.
Det Regjeringen Solberg gjør med formuesskatten vil antagelig mer enn noe annet definere den i forhold til norsk næringsliv. Fortsetter de med å klatte ut formuesskattelettelser til alt og alle, etterlater de seg i essens det samme systemet, satser det er lett å reversere - og en skuffelse regjeringen vil bli husket for.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 6. januar 2014. Bildet viser Høyre/FrP-regjeringens første regjeringskonferanse. Foto: Statsministerens kontor.