Har Beyoncé stjålet et åndsverk? Kan man «låne» og inspireres av andre uten å spørre eller er det plagiat?
KRONIKK: Irina Eidsvold Tøien om åndsverk i kulturlivet
En av Europas ledende koreografer, Alexander Ekman, mener Beyoncé har stjålet hans åndsverk. Kan man «låne» og inspireres av andre uten å spørre eller er det plagiat?
Åndsverkloven beskytter skapende innsats innen litteratur og kunst. Dersom noe er nyskapende, kan den som har frembrakt det, kreve opphavsrett. loven nevner en rekke eksempler på frembringelser som kan gi opphavsrett, heriblant skrifter av alle slag (bøker, noter, datamaskinprogrammer) og sceneverk (teateroppsetninger, musikaler, koreografi et cetera).
På kontinentet og i EU-retten er det fastslått at en frembringelse må være original for å være beskyttet av opphavsrett. I norsk rett er man forpliktet til å følge EUs anvisning på hva som ligger i dette kravet.
Minstekravet for opphavsrett er oppfylt, ifølge EU-retten, når uttrykket (film, bok, låt, koreografi eller annet) er et resultat av produsentens frie kreative valg, når opphavspersonen har hatt valgmuligheter for uttrykket. En historie kunne vært fortalt ved bruk av annen musikk, andre trinn og annen tidskoloritt. Det skapte har opphavspersonens personlige preg.
Opphavsrett til en dans
Regissør og koreograf Alexsander Ekman har utvilsomt opphavsrett til koreografi (dansen) og regi (uttrykket) i «A Swan lake». Den rettslige problemstillingen er om trekkene som er originale fra Ekmans side, er gjengitt i koreografien til Beyoncé.
Dersom Beyoncé i sin musikkvideo har gjengitt de bevegelsene og de komponentene i uttrykket til Ekman, som gir hans forestilling et spesielt uttrykk og han selv stor anerkjennelse, foreligger det en krenkelse.
I vurderingen må det også skilles mellom idé og hvordan ideen er kommet til uttrykk; hvordan Ekman har valgt å utnytte ideen om en vannkoreografi. Ideer har ikke opphavsrettslig vern. Det å lage en koreografi i vann er i seg selv ikke tilstrekkelig til å konstatere krenkelse.
I Ekmans regi er hans koreografi satt sammen med en rekke andre virkemidler som gir historien om svanene et spesielt uttrykk. Dersom denne sammenstillingen er gjentatt av Beyoncé kan det foreligge krenkelse.
Når er det plagiat?
Det er en rekke bevisspørsmål som må avklares og dokumenteres i en plagiatsak.
- Det må bevises at den som påstås å krenke noens rettigheter har hatt tilgang til verket.
- Det må foretas en identifikasjon av de originale trekkene i Ekmans sceneverk og sammensetningen av dem (musikk, bevegelse, scenografi, lys med mer).
- Dette må deretter vurderes opp mot Beyoncés sceneshow/ video.
Ekman sier han ikke vil gå til sak mot Beyoncé. Det er forståelig når man har med en kompleks opphavsrettstvist å gjøre og står overfor en sterk aktør som Beyoncé. Samtidig er det synd hvis det foreligger en åpenbar krenkelse.
Pengesterke aktører agerer
Det kan lett bli et rettssikkerhetsproblem dersom man lar kjente, pengesterke aktører agere, uten at kunstnere tar til motmæle og bruker de verktøy som loven oppstiller. Slike saker er egnet til å fastlegge grensene mellom retten til å la seg inspirere og forbudet mot krenkelse. Gode dommer kan bidra til å konkretisere hvor grenseoppgangen går.
Opphavsrettsloven er konstruert slik at opphavsretten skal være sterk nok til å sikre opphavspersonen et rimelig vederlag og incentiv til å skape nye, originale uttrykk. Samtidig skal den ikke være så sterk at den hindrer andre skapende et rimelig handlingsrom. Den skal gi rom for å la seg inspirere til nye, selvstendige verk med egen identitet og originalitet.
Interesseavveiningen mellom andres frihet og ivaretagelse av opphavers interesser ligger i åndsverkbestemmelser og har gitt grunnlag for kulturell nyskaping i generasjoner. Den må imidlertid ikke forveksles med en snylterett. Hvorvidt det er tilfellet i denne saken må vurderes konkret, noe jeg ikke har gjort.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 2. juni 2016.