Siste sesong av Game of Thrones engasjerer millioner av mennesker. Hva er det som gjør at vi blir så fascinert av disse fantasihistoriene om helter og skurker? Og er det noe ledere kan lære av dem?
KOMMENTAR: TROND KJÆRSTAD OM LEDELSE
Hele verden følger spent med i kampen mellom de gode og de onde, enten det er i form av levende døde fra nord eller intrigeglade tronpretendenter fra sør. Hvordan det går til sist, vet i skrivende stund bare manusforfatterne og enkelte av skuespillerne.
Og unikt for serien, er vi ikke helt sikre på hvem som viser seg som onde og gode. Et naturlig spørsmål å stille er hva det egentlig er som gjør at vi lar oss rive med av disse historiene, enten det nå er i Westeros, på Galtvort eller i en galakse langt, langt borte.
Og finnes det noe i dem som ledere kan lære av?
Helten ‒ en transformasjonsleder
La oss se på hva vi forbinder med helter. Når folk blir spurt om hva som kjennetegner en helt, kan han eller hun beskrives slik:
«Smart, utholdende, sterk, karismatisk, uselvisk, empatisk, tillitsskapende og inspirerende».
Trond Kjærstad møter du også i kurset: Teamledelse
Denne listen er forbausende lik hvordan medarbeidere beskriver sine forventninger til ledere, og også godt i overensstemmelse med kjennetegn på transformasjonsledelse. Den typen ledelse skjer nemlig når leder, og gjennom dem deres følgere, gir av seg selv for en felles sak og felles fremtid.
«Ekte» ledere svarer på våre moralske forventninger til den som skal endre og forme fellesskapet. Og her har heltefortellingene og transformasjonsledelse en fellesnevner: De handler til syvende og sist om moral, om hvem vi selv vil være, og dermed hvem vi vil at lederne våre skal være.
Heltens reise
Helter ‒ og ledere ‒ er moralske forbilder. Myter, eventyr, religion og spenningsforteller er alle skåret over samme lest. Religionsforskeren Joseph Campbell beskrev allerede for 70 år siden den slående likheten mellom alle våre store fortellinger.
Det er som om de følger en oppskrift, noe det også er gode grunner for. Vi mennesker er nemlig født som den mest sårbare av alle arter. Vår enorme fleksibilitet og kognitive overlegenhet har en akilleshæl, og det er den lange perioden hvor vi ikke kan klare oss selv, hvor vi er «uferdige».
Lære mer om ledelse? Se alle våre lederkurs her!
Vi er dessuten blant de mest sosiale artene som finnes, og hvordan vi på best måte skal finne vår plass i flokken er derfor et av de mest avgjørende spørsmålene i vår oppvekst. Der naturen mangler en ferdig oppskrift, fyller mytene inn.
Å bli «voksen»
Det er fordi vi i så liten grad er preprogrammerte at vi må finne vår egen vei. Ifølge psykologen Lawrence Kohlberg utvikles vår moral gjennom tre «stadier». Det første er Det prekonvensjonelle stadiet, der vi som små barn er opptatt av hva som medfører belønning og straff.
I tenårene kommer de fleste av oss til neste trinn; Konvensjonell moral. Vi spør oss selv hva andre vil si, hva samfunnet krever og hva lovene beskriver. Inngangen til voksenlivet markerer muligheten for et tredje stadium; Postkonvensjonell moral. De som når hit, klarer å ta andres perspektiv og ta i betraktning det felles beste. De har et individuelt innstilt moralsk kompass som styrer deres handlinger.
Dessverre er nivå 3-moral et ideelt stadium som vi nok kan strekke oss etter, men som er vanskelig å etterleve. Her snakker vi nemlig om personlige omkostninger, om å gjøre det rette selv når det koster og det er mer fristende å la være.
Trond Kjærstad: Gunstig intelligens trumfer kunstig intelligens
Uten unntak er alle våre store fortellinger moralske anvisninger. Og bemerkelsesverdig nok handler de aller, aller fleste slike fortellinger om en hvermannsen, en Askeladd som starter som alt annet enn en helt, men som når han eller hun blir satt på prøve makter å «gjøre det rette».
Slik skapes fortellingene om helter, der et hverdagsmenneske (stadie to-typer) innser at det bare er dem som kan redde fellesskapet, og at det bare kan skje ved å ta et stadie tre-valg.
«Kill the boy, Jon Snow. Kill the boy and let the man be»
I Game of Thrones er det en skikkelse som til minste detalj følger denne oppskriften, og det er Jon Snow.
Bastardgutten som vokser opp i skyggen av de som har arvet titlene, ledere som har manglet et moralsk kompass. For de av oss som har fulgt serien, vet vi nå også at han slett ikke er en bastard, men av beste kongelige byrd.
Men viktigere enn dette er at han gjennom handling har vist at han kan handle som en konge, som en helt, som en leder. Bemerkelsesverdig nok måtte den «gamle» Jon Snow også dø, helt bokstavelig, for å gi plass til den nye postkonvensjonelle helten. Dermed er det vel også sagt hvordan sesong 8 bør ende.
Om folk og røvere i Westeros
Så slående er denne monomane gjentagelsen av grunnfortellingen, at en tvinges til å konkludere med at dette er et moralsk imperativ: Slik bør vi alle oppføre oss! Og i forlengelsen av dette følger en like tydelig slutning: Vi forventer at våre ledere skal vise vei ved å handle på denne måten.
Derfor blir vi også så opprørt når ledere ikke forstår det selv. Når de fusker med reiseregninger eller handler på egne vegne fremfor organisasjonen, da reagerer vi med avsky. De bryter en kontrakt de ikke har forstått eksistensen av.
Og nettopp derfor er Game of Thrones så fascinerende. I tillegg til de åpenbare heltene og skurkene finner vi i dette universet skikkelser som nøler, som handler feil gjentatte ganger før de finner ut av hva som er riktig eller de som ikke forstår spillereglene og går under.
Eller de som forstår spillereglene og velger å gå under heller enn å handle galt, karakterer som utvikler seg gjennom alle tre moralske stadier i løpet av sesongene (ja, jeg tenker på deg Tyrion), og de karakterene som nekter å endre seg med tragiske konsekvenser.
Du ‒ en hverdagshelt!
Det er altså mange paralleller mellom ledere og helter. Det må jo være en fortrøstningsfull tanke for deg som kanskje føler at ledelse er blant verdens mest utakknemlige oppgaver. Du forventes å gi og gi av deg selv, men får selv lite tilbakemelding fra medarbeidere, med mindre de er misfornøyd.
Husk da at du er en helt. Du vil bli satt på prøve. Feiler du, er det fordi ditt moralske kompass ikke fungerte godt nok. Game of Thrones viser hvor vanskelig det er å handle rett, men også at du kan få flere sjanser. Trøsten er denne: Forstår du som leder å gjøre det rette, kan du bli helten i organisasjonseventyret. Lykke til!
Referanser:
- Allison, S.T. & Goethals, G.R. (2011). «Heroes. What they do & why we need them.» Oxford University Press. Oxford
- Bass, Bernard M. (1990). "From transactional to transformational leadership: Learning to share the vision". Organizational Dynamics. 18 (3): 19–31.
- Campbell, J., (1993): "The hero with a thousand faces." Fontana Press. London
- Kohlberg, Lawrence (1981). Essays on Moral Development, Vol. I: The Philosophy of Moral Development. San Francisco, CA: Harper & Row