Økokrim og Kripos bør slå seg sammen for å bekjempe utbredelsen av private granskingsfirmaer.
KRONIKK: Petter Gottschalk om økonomisk kriminalitet
Et sammenslått Økokrim og Kripos med fokus på etterforsking kan bidra til å oppklare flere kriminalsaker. Rendyrking av etterforsking kan bidra til utvikling av spisskompetanse innen rekonstruksjon av hendelser og hendelsesforløp.
Et særorgan for kriminaletterforsking (Kriforsk) kan føre til at tverrfaglighet får blomstre i vanskelige hvitsnippsaker. Når etterforsking frikobles fra tradisjonelle politioppgaver kan etterforsking som fag også undervises andre steder enn ved Politihøgskolen, slik det er for eksempel i USA og Storbritannia.
- Les også: Økokrim bør bestå
Eliten i økonomisk kriminalitet
Det handler om å bli bedre på å finne ut hva som har skjedd eller ikke skjedd, hvordan og hvorfor det skjedde, og hvem som gjorde hva – for å sikre bevis både for skyld og for uskyld. Økokrim og Kripos bør derfor bli til Kriforsk.
Korrupsjonsjeger Eva Joly advarer i Klassekampen norske politikere mot å slå sammen Økokrim og Kripos. Hun frykter at narko, menneskehandel og drap vil trumfe økonomisk kriminalitet.
Den frykten deler jeg. Derfor bør Kripos halveres før fusjonen: Internasjonalt politisamarbeid kan overføres til POD, laboratorier kan overføres til Oslo politidistrikt, og så videre. Joly er enig i at man bør skille etterforsking fra påtale i økonomiske straffesaker. Dermed støtter vi begge Særorganutvalget på dette punktet.
Selv er jeg mest opptatt av eliten i økonomisk kriminalitet, det som kalles hvitsnippkriminalitet. Omfanget av hvitsnippkriminalitet kan estimeres til 12 milliarder kroner hvert år i Norge. Dette dokumenterer samfunnsøkonom Lars Gunnesdal og jeg i rapporten «Toppen av isfjellet – Omfanget av hvitsnippkriminalitet», som er tilgjengelig på hjemmesiden til Manifest tankesmie.
Private granskingsfirmaer har overtatt for Økokrim
Private granskingsfirmaer har dessverre i stor grad overtatt Økokrims rolle som etterforsker ved mistanke om hvitsnippkriminalitet. Det finnes mange eksempler på problemene ved dette.
Deloitte fikk i 2016 i oppdrag av Telenor å undersøke sistnevntes deltakelse i korrupsjon i Vimpelcom. Deloitte fant ingen deltakelse, men hevder at to Telenor-direktører burde ha reagert da de hørte om ryktene. Derfor ble de to ofret, selv om Deloitte aldri kom til bunns i saken. Telenor betalte deretter Deloitte et tosifret millionbeløp.
Hjort fikk i 2016 i oppdrag av DNB å undersøke sistnevntes deltakelse i skatteparadiser via Luxembourg og Panama. Hjort fant ingen deltakelse, bare tilrettelegging for andre. De hevdet likevel at DNB burde holde seg unna slikt, siden det kunne skade bankens omdømme. Hadde skatteparadiser ikke skadet omdømmet til DNB, kunne banken altså godt fortsette i skatteparadiser. DNB betalte deretter Hjort et tosifret millionbeløp.
BDO fikk i 2016 i oppdrag av Grimstad kommune å undersøke økonomisk utroskap ved kjøp av helsetjenester. Men kontrollutvalget i kommunen ville bare betale fire hundre tusen kroner for granskingen, slik at BDO ikke kunne komme til bunns i saken.
KPMG fikk i 2016 i oppdrag av Politiets utlendingsenhet å undersøke økonomisk utroskap blant ledere i etaten. Men ledelsen i etaten likte dette så dårlig at de la til i mandatet for granskingen at varslerne og hovedverneombudet også skulle undersøkes. I tilsynelatende lojalitet overfor ledelsen som skulle betale for granskingen, konkluderte KPMG med at det var svært kritikkverdig oppførsel av hovedverneombudet, mens lederne ikke hadde beriket seg urettmessig.
Deler ut Svarteper
I teorien handler gransking om å rekonstruere en hendelse og et hendelsesforløp. I praksis, derimot, handler det om å tildele svarteper til noen for noe. Denne praksisen er problematisk, fordi personer blir straffet eller frikjent uten lov og dom. Norske myndigheter overlater sakene til private rettsoppgjør i virksomhetene, selv om det kan dreie seg om straffbare forhold etter norsk lov.
Granskingsbransjen er i vekst. Globale revisjonsfirmaer og lokale advokatfirmaer har spesialisert seg på undersøkelser der de blir godt betalt for ikke å finne ut for mye.
Amerikanske forskere lurer på hvorfor ingen ble dømt etter finanskrisa. Svaret kan finnes i private granskinger. For eksempel ble konkursen i banken Lehman Brothers gransket av et lokalt advokatfirma som konkluderer med at ledelsen ikke hadde gjort noe galt. Samme advokatfirma konkluderer med at ledelsen i General Motors heller ikke hadde gjort noe galt, selv om nærmere hundre bilførere måtte bøte med livet fordi GM-ledelsen hadde holdt en teknisk feil skjult for sine kunder. Advokatfirmaet ble deretter godt betalt av konsernsjefen i GM. Hun er svært fornøyd med granskingsrapporten.
Pusser fasaden
Granskingsbransjen er foreløpig overlatt til seg selv. Det er blitt populært å la bransjer regulere seg selv. Selvregulering innebærer slagord som «governance» og «compliance». Amerikanske forskere har for lengst avslørt dette som «window dressing» (fasadepussing).
Granskingsbransjen bidrar til at flere hvitsnippsaker kommer opp, men at enda færre hvitsnippforbrytere blir dømt.
Dette fordi enhver granskingsrapport konkluderer med at noe var kritikkverdig, men ikke straffbart. Jeg håper at Kriforsk kan ta denne utfordringen!
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk i Klassekampen 31. mai 2017 med overskriften «En uetterrettelig bransje».