Indeksfond viser verdien av lave kostnader, bred diversifisering og hjelper investorer å fokusere på de viktigste valgene.
Lørdag for to uker siden anmeldte Finansavisen den nylig utgitte boken til Robin Wigglesworth: «Trillions. How a Band of Wall Street Renegades Invented the Index Fund and Changed Finance For Ever». I boken beskriver Wigglesworth hvordan både pressen og etablerte aktører latterliggjorde Jack Bogle da han startet Vanguard og forsøkte å sette et abstrakt akademisk resultat ut i praksis.
Massiv indeksforvaltning
Ingen ler av Bogle eller indeksfond i dag. Over en femtedel av alle stemmeberettigede aksjer i USA forvaltes gjennom de tre store indeksforvalterne Vanguard, State Street og Blackrock. Da Bogle døde i 2019 uttalte Warren Buffet: «Jack did more for American investors as a whole than any individual I've known. A lot of Wall Street is devoted to charging a lot for nothing. He charged nothing to accomplish a huge amount.»
Til tross for dette mener Finansavisens anmelder at en svakhet med boken er at den «[ikke] gjør deg til en bedre investor». Den slutningen er det isolert sett vanskelig å forstå.
Det er minst to grunner til at en god forståelse for indeksfond kan gjøre de fleste sparere til bedre investorer. Den første grunnen er direkte og etter hvert ganske godt forstått. Den andre er indirekte og dårligere forstått.
Lavere kostnader
Argumentet for indeksfond hviler på enkel aritmetikk; addisjon og divisjon. Før kostnader er forventet risikojustert avkastning for et indeksfond omtrent det samme som for alle såkalt «aktive» fond i snitt. Fordi indeksfond i større grad kan utnytte stordriftsfordeler i forvaltningen, vil imidlertid kostnadene være lavere enn for såkalt «aktive» fond. For sparere og investorer vil forventet risikojustert avkastning være omtrent den samme før kostnader men høyere etter kostnader for indeksfond enn for «aktive» fond. Avkastning etter kostnader er selvfølgelig det som er relevant for sparere og investorer.
Bedre forståelse for forvaltningsteknologi, diversifisering og betydningen av kostnader - og hvorfor og hvordan en bred markedsvektet indeks med lavest mulige kostnader er vanskelig å slå i forventning - gjør de fleste til bedre investorer.
Konsentrasjon, please!
Det andre, ytterligere argumentet for å basere investeringsstrategien på markedsvektete indeksfond er mer subtilt: det hjelper investorer og investeringskomiteer til å konsentrere seg om de finansielt vanskelige, men økonomisk avgjørende spørsmålene.
Eksempler på slike spørsmål er: hvor stor skal aksjeandelen være, hvordan bør obligasjonsporteføljen settes sammen mellom stats- og selskapsobligasjoner og forhold som durasjon og geografisk spredning, bør porteføljen valutasikres, og står vi overfor særskilt risiko som vi ikke ønsker mer av i spareporteføljen?
Nesten uansett hvilken investeringsstrategi en investor har valgt, så vil svarene på disse spørsmålene i stor grad avgjøre forventet avkastning og risiko. Selv om noen aksjeplukkere kan tøffe seg og påstå noe annet, så er det når disse strategiske valgene blir tatt, at investorer virkelig tar risiko.
Utforming av sykkelskur
Antakelig har imidlertid alle som har blitt bedt om investeringsråd fra venner, stiftelser eller pensjonskasser, blitt slått av hvor raskt samtalen dreier som om hvilke enkeltaksjer, sektorer eller regioner vi har «mest tro på». I organisasjonspsykologi refereres et beslektet fenomen til som Parkinsons lov om trivialiteter eller bikeshedding. Det er en beskrivelse av at organisasjoner har en tendens til å bruke uforholdsmessig store ressurser på trivialiteter på bekostning av aktiviteter som er verdiskaping for organisasjonen. Parkinsons eksempel på slike trivialiteter er utformingen av bedriftens sykkelskur.
For enkeltinvestorer og investeringskomiteer er finansiell verdiskaping tett knyttet til om de kommer frem til et gode svar på spørsmålene over. For å svare på disse spørsmålene bør de stille seg andre spørsmål som: Hvor stor risikobærende evne har vi? Når og hvor ønsker vi å bruke den finansielle formuen vår? Finnes det noen typer risiko som vi er bedre eller dårligere til å bære enn andre investorer?
Mange synes naturlig nok dette er vanskelig og analytisk krevende. Det er forståelig at det kan være fristende heller å henfalle til lystbetonte aktiviteter som å synse om aksjer. Problemet er at for de aller fleste enkeltpersoner og investeringskomiteer er aksjeplukking en triviell og meningsløs aktivitet som fjerner fokus fra vurderingene som er finansielt krevende og økonomisk avgjørende.
Ingen gratis analyse
Markedsprisene på aksjer og obligasjoner er ikke perfekte, men heller ikke så gale. Og det er gratis å observere disse prisene. De vanskelige og avgjørende spørsmålene krever imidlertid grundig analyse av oss som individuell investor. Dem er det ingen som gir oss gratis svar på. De må vi enten løse selv eller betale rådgivere for å hjelpe oss med.
En investeringsstrategi med brede, markedsvektete indeksfond med lave kostnader som byggesteiner er ikke bare i seg selv en god strategi, men den har en annen stor fordel for mange investorer: Den hjelper dem med å lukke ørene for selgeres sirenesang om å bruke tiden på trivialiteter. I stedet knyttes man til masten slik at det blir relativt enklere å fokusere på de finansielt sett viktigste og vanskeligste spørsmålene.
Tesen i boken Trillions er at indeksfond «have saved investors hundreds of billions of dollars, sums that will undoubtedly reach trillions». I tillegg hjelper indeksfond investorer med å bli grundigere og bedre investorer.
Referanse
Innlegget ble først publisert i Finansavisen 13.11.21.