Skatteetaten i Norge har fått til et samspill med storbedriftene som er helt unikt i europeisk sammenheng.
BI FORSKNING: Skatt
Når vi tenker på multinasjonale selskaper og betaling av skatt, har vi lett for å tenke på skatteplanlegging i gråsoner og skatteunndragelse. Stadig kan vi lese om hvor lite globale selskaper betaler til den norske statskassen for sin virksomhet i Norge.
I den offentlige debatt kommer det sjelden frem at store selskaper som den store hovedregel etterkommer sine skatteforpliktelser, og betaler riktig skatt.
En ny erkjennelse er at skatteetterlevelsen øker ved forbedret dialog mellom skattemyndighetene og selskapene.
- Les også: Rett til å omgå skatt?
Økt samarbeid med bedriftene
I 2008 tok OECD et initiativ til økt samarbeid mellom skattemyndighetene og selskapene for å bidra til økt etterlevelse av skattereglene. Et av hovedformålene bak initiativet var å kvitte seg med tankegangen om at de store selskapene og skattemyndighetene skulle opptre som motstridende parter.
Hvis selskapene viste full åpenhet, kunne de til gjengjeld forvente stor forutberegnelighet om sin skatteposisjon. Internasjonalt fattet mange land interesse for dette nye initiativet. Mer enn 20 land igangsatte nasjonale varianter av pilotprosjekter.
Pilotprosjekt
I Norge gjennomførte Skatteetaten ved Sentralskattekontoret for storbedrifter i perioden 2011–2013 pilotprosjektet «Forsterket dialog», som baserte seg på anbefalingene fra OECD. Sentralskattekontoret for storbedrifter har helt siden etableringen i 1992 jobbet for en proaktiv og åpen dialog med selskapene.
Denne måten å arbeide på hadde klare fellestrekk med OECDs anbefaling til bedre samarbeid mellom skattemyndigheter og store selskaper. Det gjorde det enklere å sette pilotprosjektet ut i livet.
Siktemålet med pilotprosjektet var å få økt innsikt og bidra til bedre styring og kontroll av skatterisiko hos selskapene. Det vil være mindre behov for kontroller i ettertid om selskapene har et tilfredsstillende rammeverk for risikohåndtering. Samt kan få svar på skattespørsmål fra skattemyndighetene i forkant av skattemeldingen.
Økt forutsigbarhet
Selskapene fikk betalt for sin samarbeidsvilje i form av økt forutsigbarhet, raske avklaringer, færre etterkontroller og økt innsikt i hvordan skattemyndighetene jobber. Samarbeidet var ikke til hinder for at partene kunne ha ulikt syn på et forhold eller tolkning av lovbestemmelser. Pilotprosjektet gjorde ikke avvik fra de ordinære skatte- og/eller saksbehandlingsreglene.
EUs forskningsprosjekt Horisont har gjennom delprosjektet Fairtax i EU blant annet ønsket å kartlegge hvordan OECDs konsept om økt samarbeid mellom skattemyndigheter og selskaper utøves i Norge. I den norske delen av forskningsprosjektet har vi vært i kontakt med Sentralskattekontoret for storbedrifter og 15 av Norges største selskaper for å kartlegge relasjonen og samarbeidet mellom disse.
Stor tillit
Vi finner at samarbeidet om etterlevelse av skatteplikt er mulig uten å ofre demokratiske styringsprinsipper. Skatteetaten og selskapene har stor grad av tillit til hverandre. Samspillet mellom Sentralskattekontoret for storbedrifter og de store selskapene er unikt i den europeiske sammenhengen.
Studien viser også at store skattebetalere, som selskaper, får utvidet ansvar for skatteadministrativt arbeid. Det har en naturlig sammenheng med at kompleksiteten i skattesaker øker. Det gjør at selskapene må dokumentere og rapportere i mye større grad.
Skattemyndighetene har ikke sagt klart nok fra hva de forventer av selskapene. Når forventningene avklares gjennom dialog, øker også motivasjonen for etterlevelse.
De positive erfaringene fra økt dialog og samarbeid kan kanskje også gi lærdom til andre deler av norsk forvaltning.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsløiv 28. september 2018 (og på nett dagen før).
Tekst: Kiran Aziz, høyskolelektor, og Benedicte Brøgger, professor, begge tilknyttet Handelshøyskolen BI.