Konsulentbransjen har dyre, men kanskje ikke alltid gode råd. Bransjen har en jobb å gjøre, utfordrer professor Tor Grennes ved BI.
DEBATT: Tor Grenness om konsulentbransjen
Det store og avgjørende spørsmålet for organisasjoner som hyrer inn konsulenter: Hadde besøket av konsulentene en positiv og varig effekt på klientens virksomhet?
Spørsmålet konsulenter og klienter bør kunne besvare, er altså: Virker det?
På Handelshøyskolen BIs masterprogram "Consulting" forsøker vi som har ansvar for programmet å formidle til studentene et oppdatert, men samtidig kritisk syn på konsulentbransjen. Mange av deltagerne er selv konsulenter eller har ansvar for kjøp av konsulenttjenester, men er likevel bent frem usikre på hvordan de skal evaluere konsulentenes bidrag.
Evaluering er mangelvare
Det er neppe overraskende. Formell evaluering av konsulentbistand er nemlig mangelvare.
For eksempel viser en av studentenes egne prosjektoppgaver at bare tre av åtte oppdrag ble evaluert - til tross for at syv av åtte respondenter svarer at de tror at evaluering gir økt læring for både konsulent og klient. Hvorfor? Mangel på gode evalueringsmetoder, tid, og at dette er litt for følsomt trekkes frem.
Litt oftere finner vi at et oppdrag gjøres til gjenstand for mer uformell evaluering. Slik evaluering er imidlertid snarere egnet til å tilsløre enn å opplyse. Ulike aktører som på ulikt vis er blitt berørt av konsulentprosjektet viser seg nemlig å ha helt ulike opplevelser av hvorvidt dette var et godt eller et dårlig prosjekt.
For eksempel ble ett og samme konsulentprosjekt evaluert både som "en komplett fiasko", "meningsløst", "bortkastet tid" og som "helt nødvendig for at virksomheten skal overleve" og som eksempel på "best practice".
Den "offisielle" sluttevalueringen blir dermed den fortellingen som i etterkant sirkulerer i virksomheten.
Konsulentene slipper for billig
Hvorfor blir det ofte slik?
En forklaring er at konsulentselskapenes mange "arbeidsmodeller" i liten grad tillater etterprøving og kontroll. På Consulting-programmet har vi besøk av mange konsulentselskaper som alle presenterer selskapets arbeidsmodell. Ikke sjelden ligger det en eller annen form for teori til grunn for modellen. Problemet er imidlertid at teorien gjerne blir borte på veien til konsulentenes praksis.
Svaret på studentenes spørsmål: hvordan vet dere at dette virker(?) blir derfor oftest: fordi det har virket før. Forskere slipper ikke unna med slikt. Burde konsulenter slippe billigere?
Her har bransjen en jobb å gjøre.
Referanse:
Dette er en redigert versjon av artikkelen “Opprydding trengs”, publisert i Dagens Næringsliv 8. januar 2014.