Det er mulig å drive effektiv bistand uten at korrupsjonen øker. Giverens holdninger avgjør.
Kommentar: Jørgen Juel Andersen om bistand
Korrupsjonsproblemet i verden er omfattende. Verdensbanken anslår at omtrent 1,5 billioner dollar (omtrent ti tusen milliarder kroner) blir betalt i bestikkelser hvert år. Dette utgjør omtrent to prosent av verdens totale BNP, og rundt ti ganger verdens utviklingsbistand.
Det meste av norsk og internasjonal utviklingsbistand går til land med mye korrupsjon. Dette er uunngåelig fordi fattige land er karakterisert ved høyere grad av korrupsjon.
Man kan bli skremt av mindre – er det mulig å drive effektiv bistand i områder med så mye korrupsjon?
Et viktig spørsmål da er om bistanden bidrar til å øke eller redusere korrupsjonen.
Vil bekjempe korrupsjon
Utviklingsorganisasjonene er svært opptatte av dette. Både Norad og Verdensbanken har for eksempel som uttalte mål å bekjempe korrupsjon.
Fordi korrupsjon foregår i det skjulte, og fordi fattigdom, bistand og korrupsjon henger så tett sammen, er det svært få, gode studier på årsakssammenhengen mellom bistand og korrupsjon.
Det er mange studier som dokumenterer at spesifikke prosjekter opplever problemer med korrupsjon, men det betyr ikke at bistand generelt øker korrupsjonen.
Gir bistand økt korrupsjon?
En fersk studie av Isaksson og Kotsadam (publisert i anerkjente Journal of Public Economics) kommer nærmere ved å sammenligne svar fra spørreundersøkelser om lokal korrupsjon før og etter prosjektoppstart.
Studien omfatter nesten 7000 lokale prosjekter i rundt 30 afrikanske land, hvorav 230 av prosjektene er kinesiske og 6600 er ledet av Verdensbanken.
Forskerne finner at, mens Verdensbankens prosjekter i gjennomsnitt øker den økonomiske aktiviteten i området uten å øke korrupsjonen, gjelder det stikk motsatte for den kinesiske bistanden.
Effektiv bistand uten økt korrupsjon er mulig
Den omfattende studien viser at det er mulig å drive effektiv bistand uten at korrupsjonen øker. Men donorens holdninger er avgjørende: Der Kina er åpen om sin pragmatiske tilnærming til bistandsutformingen, har Verdensbanken en uttalt antikorrupsjonsagenda.
En interessant implikasjon er at Kinas nærvær ser ut til å øke korrupsjonen gjennom normer heller enn økonomiske insentiver. Korrupsjonen i områder med kinesiske prosjekter øker selv om den økonomiske aktiviteten ikke gjør det.
Grunn til å være på vakt
Det er altså stor grunn til å være på vakt når det gjelder bistand og korrupsjonsproblemer. Det er derimot ingen grunn til å miste motet.
Vi får stadig ny kunnskap om hvordan bistandsprosjekter bør utformes for at de skal ha flest mulig positive, og færrest mulig negative virkninger.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Klassekampen 7. juni 2018 under vignetten «Økonomen svarer».
Tekst: Førsteamanuensis Jørgen Juel Andersen, Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.