Skolen sviker elevene ved å hjelpe dem til minste motstands vei, utfordrer Jan Ketil Arnulf ved BI. Fravær får ingen konsekvenser.
KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om skoleledelse
Norsk skoledebatt ristes for tida av en enkeltstående gymnaslærer. Det var på tide. «Skoleledelse» er ofte dårlig skjult skolestyring, dvs. administrativ fordeling av budsjetterte midler i tråd med lokale og nasjonale planer.
Resultatet blir et uinspirerende kompromiss påklistret nasjonale slagord.
Halvtomme klasserom
De siste ukene skjedde en uvanlig fornyelse i norsk skoledebatt. Avisene trykker bilder av halvtomme klasserom og studenter med ubegripelige forskjeller i arbeidskrav. Elever kommer ikke på skolen, og mange lærer ikke vanskelige ting.
Det uvanlige er at debatten er drevet fram av en enkeltperson. Som en annen Ibsensk folkefiende har gymnaslektor Karl-Eirik Kval egenhendig blottlagt det han kaller det store «skolesviket».
De offentlige utnevnte «skolelederne» later ikke til å se poenget eller å interessere seg for boka. Imens fortsetter mediene direkte og indirekte Kvals kritikk ved å påpeke underlige ting i skolen.
Kvals innspill går forbi den vante debatten om karakterer og Pisa-evalueringer. Kjernepunktet hans er at skolen sviker elevene ved å hjelpe dem til minste motstands vei. Fravær har ingen konsekvenser. I vanskelige fag som matematikk skal ubehagelige lærdommer «lekes» fram. Lek er ikke synd, men kan den fortrenge møtet med nødvendige utfordringer?
Møtet med det nødvendige
Ordet «nødvendig» betyr å «vende nøden», noe moderne norsk har glemt. Nød er ikke et pedagogisk prinsipp, men et pek fra skjebnen som du ikke unnslipper. Hvis vi kan permittere barn og unge fra møtet med det nødvendige, er skolen bokstavelig talt ikke nødvendig lenger. Glipper dette poenget i den vanlige retorikken fra maktsentrene i norsk pedagogikk?
Som lærer for «store» barn og ledere på BI møter jeg forunderlige opplevelser i klasserommet som er mer begripelige nå. Kval utøver skoleledelse. I boka og andre medier uttrykker han uroen mange av oss kjenner - både som foreldre og lærere.
Har vi en skole som er nødvendig - nok?
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekomentar i Dagsavisen 31. mars 2014 under vignetten "Tett på".