Å dele eller ikke dele kunnskap? Det er spørsmålet for et vestlig firma som ønsker å få innpass i Kina sammen med en kinesisk partner.
BI FORSKNING: Kunnskapsdeling
Kina er et attraktivt sted for bedrifter som vil investere og ekspandere. Det skyldes flere år med høy økonomisk vekst, relativt god infrastruktur, politisk stabilitet og en liberalisering av handels- og investeringsregimet etter at Kina ble medlem av verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001.
Bedrifter utenfor Kina bruker landet til å produsere produkter både for eksport og for salg i et voksende kinesisk marked.
Kjennskap til Kina
Når et vestlig firma ønsker å gå inn i det kinesiske markedet, er det viktig å ha kjennskap til dette markedet. Det er en av årsakene til at vestlige bedrifter velger å samarbeide med kinesiske partnere. Dette samarbeidet fungerer som en bro mot kinesiske kunder.
Kunnskapsdeling mellom partnere i næringslivet bygger på tillit. Spørsmålet om tillit kan både hemme og fremme kunnskapsdeling. Det vestlige firmaet ønsker å tilegne seg kunnskap om Kina. Samtidig ønsker den kinesiske partneren å skaffe seg kunnskap om vestlig forretningspraksis.
Dette kan være problematisk for innovative vestlige bedrifter som bruker sin kunnskap som sitt konkurransefortrinn. Disse bedriftene vil først og fremst beskytte sine kunnskaper og deres største utfordring er å hindre kineserne fra å kopiere nye produkter og prosesser. Av den grunn har ledere av innovative bedrifter sterke insentiver for å forebygge eller forsinke imitasjon hos konkurrenter.
Vanskelig balansegang
Så, innovative bedrifter som ønsker å gå inn i Kina står overfor en vanskelig avveining.
Ved å dele kunnskap med sin kinesiske partner, kan det vestlige firmaet få enklere markedsadgang. Det kan muligens føre til nye kinesiske kunder på relativt kort sikt. Samtidig kan firmaets langsiktige eksistens i det kinesiske markedet bli truet fordi den kinesiske partneren kan kopiere kunnskapen og teknologien og bli en ny konkurrent.
Hvis det vestlige firmaet i stedet velger å beskytte sin kunnskap og kommunisere så lite som mulig med sin kinesiske partner, vil dette kunne føre til lav tillit og lav overføring av kunnskap fra kineserne om sitt marked. Det vil gjøre det gjøre det vanskeligere å etablere seg i det kinesiske markedet.
Tre avgjørende faktorer
Hvordan denne avveiingen vil slå ut er først og fremst avhengig av tre faktorer:
- 1. Hvor mye kunnskap må deles av det vestlige firmaet for å oppnå kinesernes tillit?
- 2. Hvor lett er det for kinesiske partnere å kopiere forretningsprosessene til deres vestlige samarbeidspartnere?
- 3. Hvor ofte kan det vestlige firmaet introdusere nye innovative produkter til det kinesiske markedet?
Å etablere seg i det kinesiske markedet er for de fleste vestlige bedrifter en ny forretningspraksis. Men denne forvaltningspraksisen bør resultere i et vedvarende (langsiktig) konkurransefortrinn.
Å dele eller ikke dele
Bedrifter som trenger å bestemme seg for hva de skal dele og hva de skal beskytte, blir derfor nødt til å ta i betraktning langsiktige effekter av sine avgjørelser.
Vi har utviklet en simuleringsmodell basert på erfaringer og data fra et vestlig firma i verftsindustrien som er i ferd med å etablere seg i det kinesiske markedet. Med denne modellen har vi undersøkt ulike kunnskapsdelingsscenarier for å finne ut hvilket scenario som på lang sikt er det mest gunstige og robuste (dvs. minst følsom for endringer i kopieringsatferd til det kinesiske firmaet og innovasjonsatferd til det vestlige firmaet).
Kunnskapsdeling gir økt innovasjon
Simuleringsresultatene viser andre resultater enn man intuitivt kunne forventet. Riktignok, når kunnskapen blir beskyttet er imitasjonen hos kinesiske partnere lavere. Men, hva som også er redusert er inspirasjonen det vestlige firma får fra kineserne.
Fordi effekten av kunnskapsdeling er flerdimensjonal, vil beskyttelse av kunnskap hos det vestlige firmaet føre til redusert tilbakemeldinger fra kineserne om hva det kinesiske markedet virkelig ønsker i form av nye teknologier og produkter.
Kunnskapsbeskyttelse vil derfor også føre til redusert innovasjonstakt hos det vestlige firmaet, som igjen vil gjøre dette firmaet mindre attraktivt for kinesiske kunder eller partnere på lang sikt.
På den annen side, hvis kunnskapen ikke beskyttes, øker både imitasjonen hos kineserne og innovasjonen hos det vestlige firmaet, en utvikling som i det lange løp viser seg å være mye bedre for det vestlige firmaet.
Svaret på "å dele eller ikke å dele" er derfor: å dele!
Referanse:
Denne formidlingsartikkelen er publisert i BI Leadership Magazine 2014/2015, et formidlingsmagasin fra Instiltutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.