I møte med en nasjonal økonomisk krise blir vår evne til å tenke nyskapende viktigere enn noensinne. Verken regjeringen eller næringslivet gjør nok for å styrke innovasjonsevnen.
Vår evne til å tenke nytt blir essensiell for å skape verdier, både under og etter korona-krisen. Under, fordi krisen kan vare i måneder. Etter, fordi betydelige deler av norsk næringsliv vil trenge å komme raskt på beina og skape nye verdier som kan selges både i og utenfor Norge.
Vi må styrke vår innovasjonsevne – det vil si evnen til å skape verdi av de økonomiske midlene, den arbeidsstyrken, den kompetansen, og de andre ressurser som vi har.
De siste ukene har vi sett flere inspirerende eksempler på bedrifter og enkeltpersoner som kaster seg rundt og gjør ting annerledes. Vi hører om en akevittprodusent som lager antibac i stedet, og små og store klesprodusenter som nå syr smittevernfrakker. Det er vel og bra, men vi jobber i motvind.
Selv før pandemien hadde Norge oddsene mot seg når det gjaldt innovasjonsevne. De siste 15 årene har næringslivet i Sverige og Finland investert 3-4 ganger så mye i forskning og innovasjon, målt som andel av bruttoproduktet, som det næringslivet i Norge har investert hvert år.
Samtidig betyr situasjonen med økt arbeidsledighet frigjorte ressurser. Hva burde myndighetene og varehandelen gjøre? Mulighetene er mange for å øke innovasjonsevnen. Det er to forhold jeg vil kommentere spesielt; det er Oljefondet, og større bruk av digitale løsninger.
Vårt oljefond investerer i ulike land, valutaer, og i tusenvis av selskaper over hele verden. Verdien av disse selskapene har gått ned pga koronakrisen. I første kvartal i år fikk Oljefondet en negativ avkastning på neste 15 prosent, tilsvarende -1.171 milliarder kroner, og den negative trenden har fortsatt i april. Nedgangen utgjør nesten et norsk statsbudsjett.
Reduksjonen tilsvarer det Innovasjon Norge ville ha mottatt i mer enn 160 år om vi sammenligner med siste års tildelinger.
På nettsiden til Oljefondet kan vi lese at fondet investeres utelukkende i utlandet for å skjerme norsk fastlandsøkonomi. I dagens situasjon - med rekordhøy arbeidsledighet og konkursbølger i næringslivet her hjemme - bør det stilles spørsmål om dette er rimelig. Myndighetene må vurdere å endre målsetningen med oljefondet, før vi taper nye 1000 milliarder.
Myndighetene kan gjennom Oljefondet sette av penger til nasjonale innovasjonsprosjekter og foreta større investeringer i norske bedrifter. Mandatet til Innovasjon Norge (IN) kan justeres, slik at de næringer og bedrifter som skaper mest verdi blir prioritert med de 6-7 milliardene IN disponerer årlig. Man kan stille økonomiske garantier til bedrifter som setter av midler til innovasjon.
Erna Solberg kan la seg inspirere av finnene og opprette et internasjonalt innovasjonsråd. I Finland var den amerikanske innovasjonsspesialisten John Kao på besøk annenhver måned i to år for å ha møter med regjeringen og presidenten for å gi råd om hvordan finnene kunne øke innovasjonsevnen.
Norge må dessuten sette fokus på innovasjonskultur slik at både styremedlemmer, ledere og ansatte kan feile uten å tape ansikt.
Bedriftene i norsk varehandel bør satse mer på å bruke sine netthandelsløsninger. Selv om de fleste av oss allerede handler på nettet, er det mye mer vi kan handle der. Økt netthandel kan motvirke permitteringene i varehandelen, hvis flere kjeder og deres lokale forretninger tilbyr å plukke varer og levere dem direkte til kunder i nærområdet.
Forretningene trenger ikke en dyr eller avansert nettløsning for å gjøre dette. Butikkansatte kan kjøre varer hjem til folk, legge dem fra seg på trappen og få betalt for den ekstra servicen via Vipps.
Dette har vi mange eksempler på i mange næringer over hele landet. Ett av dem er Lindstøls bokhandel i Risør, som har åpnet et tilbud for de som ikke ønsker å gå i forretninger eller som sitter i isolasjon. Ansatte i bokhandelen kjører bøker, spill og andre varer hjem til kunder i hele kommunen uten at den tar noe ekstra for det. Færre mennesker vil dermed besøke kjøpesentre og butikker, og på den måten bidra til å redusere smittefaren.
De økonomiske tiltakene som regjeringen la frem 27. mars og 4. april var viktige for den ekstraordinære situasjonen på arbeidsmarkedet, næringslivet, og en rekke andre aktører som unge vekstbedrifter, næringsrettet forskning og for private innovasjonsmiljøer.
Til tross for disse viktige tiltakene har regjeringen tatt seg tid til å vurdere lite viktige ting. Et eksempel på det er totalisatoravgiften - avgift på hesteveddeløp – den har regjeringen hatt tid til å vurdere og bestemt å oppheve midlertidig.
Hensynet til å beholde så mye som mulig av vår moderate innovasjonsevne trenger kraftigere lut fra myndighetene enn den vi har sett til nå. Den må komme i de neste tiltakspakkene for næringslivet.
Referanse:
Denne kronikken er skrevet spesielt for BI Business Review.
Publisert 7. april 2020