Det er merkelig få kvinnelige toppledere. Hvor opplagt er årsaken?, undrer Jan Ketil Arnulf.
KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse
Etter at Telenor valgte en mannlig etterfølger brøt debatten løs: Hvorfor ikke en kvinne?
Etter ramsalte reaksjoner fra kvinnelige skribenter og direktører dukket et gammelt argument opp i mediene igjen: Årsaken ligger i utviklingsbiologien.
Noen påberoper seg Darwin og hevder at menn oftere blir ledere fordi de er mer motivert for å være ledere og dermed også bedre ledere fordi dette er en lederegenskap. Dette er dårlig gjort mot Charles Darwin.
Dårlig gjort mot Darwin
Biologiske forskjeller mellom menn og kvinner har sikkert spilt en rolle for den historiske maktfordelingen i mange samfunn. Det er ikke like sikkert at disse forskjellene spiller en rolle for daglige ledere av et aksjeselskap eller en stiftelse.
Moderne topplederjobber er økonomiske og teknologiske konstruksjoner. De er for nye og flyktige til å være en biologisk seleksjonsarena. Vi vet for lite om hva som er gode lederegenskaper.
Verken legfolk eller profesjonelle headhuntere greier å forutsi forskjellen i prestasjon mellom mannlige lederkandidater og slett ikke den systematiske forskjellen mellom menn og kvinner.
Høy, mørk og pen
Det er faktiske lettere å gjøre karriere ved å virke lederlignende enn ved å gjøre en god lederjobb. Alle samfunn har en tendens til å ansette høye, pene menn av den etniske eliten som ledere. Narsissister som maskerer godt i denne rollen blir ansatt og utretter katastrofer.
Mange vellykkede eiere er derimot ofte kortere, mindre pene og mindre veloppdragne enn ansatte administrerende direktører. Våre intuitive ideer om ledelse kan ofte være farlige avsporinger.
Vi vet heller ikke om gamle fastlåste biologiske atferdsmønstre er en fordel eller ulempe i moderne lederjobber. Det moderne mennesket sliter med sin biologiske arv innenfor stress, aggresjonskontroll og i trafikken, og kanskje også i sjefsstolen.
Kvinner holdt utenfor
Derimot vet vi at menn inntil nylig har holdt kvinner utenfor yrker, bilkjøring, stemmerett og vitnebokser. Den enkleste forklaringen på kvinnelig toppledermangel er fortsatt sosiale, ikke biologiske seleksjonsmekanismer.
Både sexistiske kjønnskomplotter og utviklingsbiologi er antakelig fordummende forenklinger. Spørsmålet om kvinnelige toppledere sier kanskje mest om hvor lite vi fortsatt forstår av ledelse, både i teori og praksis.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 1. juni 2015 med overskriften "Kvinnelige toppledere og Darwin".