Hva er "vekstfremmende skattelettelser"? Kan skattelettelser øke den samlede verdiskapingen?
KOMMENTAR: Jørgen Juel Andersen om skatt
Begrepet «vekstfremmende skattelettelser» er skapt av politikere, ikke økonomer, og sikter til skattelettelser som skal øke den samlede verdiskapningen i landet.
Siden forrige valg har selskaps- og kapitalbeskatningen vært mye diskutert – ikke minst formuesskatten. Lettelser i disse skattene hevdes å øke veksten fordi det blir mer lønnsomt å spare. Økt sparing vil øke investeringene i nye virksomheter, ny teknologi, utdanning, eller forskning og utvikling.
Isolert sett vil slike investeringer derfor bidra til økonomisk vekst.
- Les også: Promillereformen
Alt har en kostnad
Men dessverre er ikke økonomien så enkel. Alt har en kostnad, også skattelettelser. Skattelettelser fører nemlig enten til kutt i offentlige utgifter, økt skatt på andre områder eller økt oljepengebruk (redusert offentlig sparing).
Utgiftskutt betyr mindre penger til velferdstjenester for eksempel innen utdanning eller helse, begge deler viktig for landets økonomiske vekst.
Og, bruker vi mer oljepenger kan veksten bli redusert gjennom såkalt hollandsk syke, der økte priser og kostnader i Norge svekker norsk industri og dens positive ringvirkninger for resten av økonomien.
Og om sammenhengen mellom statsbudsjettet og vekst er komplisert, så er skattepolitikken om mulig enda mer innfløkt.
Skattepolitikken er innfløkt
Det såkalte Scheel-utvalgets rapport fra 2014 et godt eksempel. På oppdrag fra Stoltenberg II-regjeringen skulle utvalget utrede den norske selskapsskatten i lys av reduserte selskapsskatter i andre land.
Bekymringen var at norske selskaper skulle flytte virksomheten sin utenlands og dermed svekke norsk verdiskapning (vekst) og sysselsetting. Et viktig punkt i utvalgets mandat var at statens totale skatteinntekter ikke skulle endres – statens utgifter og oljepengebruk skulle skjermes.
På tross av dette tilsynelatende snevre mandatet anbefalte Scheel-utvalget endringer i så godt som hele skattesystemet, som redusert skatt på alminnelig inntekt, inkludert selskapsskatten, økt skatt på finanssektoren og endret, men ikke redusert formuesskatt.
Alt henger sammen med alt
Alt henger altså sammen med alt, og det gir liten mening å hevde at enkelte skattelettelser isolert sett øker (eller reduserer) veksten.
Om en politiker hevder at skattelettelser er vekstfremmende, bør politikeren samtidig forklare hvordan skattelettelsene skal finansieres og hvordan summen av dette skal bidra til økonomisk vekst.
Kanskje har politikeren et godt og helhetlig svar, kanskje ikke.
Referanse:
Artikkelen er publisert i Klassekampen 15. september 2016 under vignetten "Spør økonomen".