Designtenkning kan bidra til bedre ledelse og lagspill. Her får du fem tips om hvordan du kan gjøre det i praksis.
LEDERENS VERKTØYKASSE: Hvordan designtenkning kan bidra til bedre ledelse
Design i organisasjons- og ledelse inngår i det som internasjonalt kalles for designtenkning (designthinking). Fenomenet har blitt en het trend i flere land.
I Norge ser vi at bedrifter som Schibsted, DnB, Gjensidige og Oslo Universitetssykehus i økende grad rekrutterer eller inviterer til samarbeid med spesialister i design.
Fem bidrag fra designtenkning
Men designtenkning er mer enn å hyre inn en designer. Hva er egentlig designtenkning?
Basert på egen forskning, mangeårig undervisning i design og innovasjon, deltakelse i internasjonale nettverk og gjentatt kontakt med vellykkede virksomheter og designere i blant annet Tomra, Stokke, HÅG, nå i selskapet Flokk, og IDEO, har jeg identifisert fem faktorer som kan bidra til lagspill og ledelse:
- Kreativitet gjennom eksperimenter
Designtenking stimulerer til organisatorisk og samfunnsmessig kreativitet ved å arbeide både bredt og dypt, konkret og abstrakt, tilbakeskuende og fremtidsrettet om hva og hvordan noe kan formes, lages, organiseres og kommuniseres.
Dette foregår gjennom en rekke mindre eksperimenter. Utprøvningene skaper fellesarenaer der utviklingsteamene kan være «i» modellene for å sjekke ut innhold, funksjoner og kontaktpunkter slik at disse blir brukbare.
Designarbeid på sitt beste sjekker også fotavtrykk og gjenbruk. Hos HÅG/Flokk bidrar eksempelvis designtenking «fra vugge til vugge» til ny praksis i en eksisterende, konkurranseutsatt industri.
- Interessenter og inspirerte ledere engasjeres tidlig
Det andre særpreget er at ledere og flere typer interessenter involveres tidlig og på nye måter.
I alt designarbeid oppstår det situasjoner der noen må tørre si, «nå går vi der!» Ved å raskt å pilotere forslag i samspill med andre fagpersoner og ledere kan disse sammen erfare forslagene i tidligfase, når utprøvingen er kostnadseffektiv. Dette kan motvirke konformitet og beslutningsvegring.
Ledelse er kritisk for å kjempe frem å få prøve ut noe nytt – og gjennom dette finne et egnet fokus. Stokke har også omformet sitt fokus fra Balans og Varier stoler til nisjeprodukter for barnefamilien.
- Møter mellom menneske og maskin
Homo sapiens har lenge formet egne verktøy og våpen. Det som er nytt og som understreker behov for en utvidet og kritisk forståelse av designtenking, er digitaliseringen og bio-revolusjonen vi står midt oppe i.
Stadige skift i nye teknologier, materialer, metoder mv. inngår i komplekse og uforutsigbare samspill. Designtenking gjør det mulig å dele opp kompleksitet, prøve ut og synliggjøre funksjoner, prinsipper, former og grensesnitt.
- Skape nytt og fortelle om særpreg
Design og designtenking kan bidra til å utvikle en særpreget profil (logo, bygg, nettsider mm), nye forretningsmodeller og også produktfilosofi som kan bli vedvarende gunstig for bedriftskultur og lagspill.
Det viste seg hos f.eks. Håg og Stokke som er blitt internasjonale merkevarebyggere ved sitt fokus på å gjøre verden til et bedre sted å sitte – for så vel voksne som barn.
- Samspill og læring på tvers
Trenden med designtenking er godt hjulpet frem av noen ukonvensjonelle generalistspesialister og gründere som har bidratt til verdiøkende samarbeid og læringstiltak.
Jeg har intervjuet og fulgt markante ledere i IDEO fra 1995. ODEO er et av designfirmaene i USA som har vunnet flest oppdrag og fremragende designpriser. Bedriften har blant annet eksperimentert med et nettsted (https://openideo.com/) – der tusenvis av mennesker har bidratt med sine erfaringer og ideer.
Selskapets organisering av læringstilbud har oppstått ut fra noen få ukonvensjonelle personers samarbeid på tvers. Dette har utviklet seg til å bli en kritisk masse av innovatører, gründere, teknologer og universitetsmiljø som engasjerer seg i gjentakende nyskaping. Trenden spinnes imidlertid ut fra flere fagmiljøer og nettverk.
Ved Stanford universitetet finnes en egen designskole (D School) som tilbyr aksjons- og prosjektbasert læring, nettverk, møteplasser og arrangementer. Merk at læring som ren formidling av eksisterende viten innen én disiplin ikke er i fokus. Som de selv sier, er dette et nav for dem som er, eller ønsker å bli innovatører og oppdagere.
Lagspill og ekstra brytninger på tvers er dagens devise. Tenking og arbeidsmåter går derfor utover en individuell, heroisk designertilnærming.
Referanser:
- Birgit Helene Jevnaker, Brynjulf Tellefsen, Marika Lüders (2015) "Front-end service innovation: learning from a design-assisted experimentation", European Journal of Innovation Management, Vol. 18 Issue: 1, pp.19-43, https://doi.org/10.1108/EJIM-09-2013-0089
- Per Farstad og Birgit Helene Jevnaker (2010). Design i praksis. Designledelse og innovasjon. Universitetsforlaget.
- Denne artikkelen er først publisert i BI Leadership Magazine 2017/2018. BI Leadership Magazine er et formidlingsmagasin fra Institutt for ledelse og organisasjon ved BI. Trykt utgave kan bestilles ved å sende epost til forskning@bi.no (så langt opplaget rekker).