Når dør papiravisen? VGs papirutgave forsvinner i 2020. Nisjeaviser får trolig et lenger papirliv, spår Erik Wilberg ved BI.
FRA BLOGGEN: Erik Wilberg om medier
Når dør papiravisen? Spørsmålet dukker gjerne opp når redaktører rundt om holder foredrag.
Nylig fikk også redaktøren i Bergens Tidende spørsmålet.
- Vi vet ikke når det skjer - men det er iallfall slik at det er en grense for hvor lenge vi kan holde på dersom publikum forlater papiravisen", sa han.
Det er et ganske typisk svar.
- Les også: Knuser Facebook lokalavisene?
Grunn til optimisme
De siste opplagstallene fra Mediebedriftenes Landsforening viser at det er vekst i abonnementsmassen nå. Fler og fler tar digitale abonnement. Kanskje gjør de det fordi de innser at det ikke er nok med gratisnyheter. Det er faktisk større grunn til optimisme nå enn tidligere.
Avisene har innsett at fremtiden er digital, og at mobiltelefonen er stedet der man leser kort eller langt. Troverdighet og kvalitet er viktig, og avisene er i ferd med å definere sin rolle innenfor den nye digitale verden.
Sjefredaktøren i BT definerte BTs rolle som "en stemme med et Vestlandsperspektiv" og en felles arena for de som bor på Vestlandet og spesielt i Bergensregionen. Her anvendte han begrepet "leirbål" som det stedet der folk samles for å høre nytt. Og det ser nå ut til å fungere bra i den digitale verden.
Avisene har innsett at de må redigere og presentere nyheter og artikler med nye virkemidler og fortellerteknikker. Her inngår også eksperimenter med TV og Podcast. Den multimediale verden er kommet for å bli.
- Les Erik Wilbergs blogg: Medietanker
Leser fortsatt aviser
Norsk Mediebarometer fra SSB kan kanskje hjelpe oss litt i forståelsen av hvordan utviklingen kan bli.
I 1991 leste mer enn åtte av ti innbyggere (84 prosent) papiraviser på en gjennomsnittsdag. I 2017 hadde dette tallet falt som en stein til 32%. Nærmere sju av ti innbyggere (68%) leser fortsatt aviser, - på nett og/eller på papir. Mer enn 60 prosent av dem som er 20 år eller eldre leser nettaviser over 60% mens den totale avislesingen ligger på 70-80% i denne aldersgruppen.
Den eldste aldersgruppen (67-79) skiller seg markant fra resten av befolkningen. Her leser hele 72% papiravis og bare 29% nettavis. Men i aldersgruppen 55-66 år leser 47% papiravis og 59% nettavis.
De eldste holder liv i papiravisen
Papiravisens seiglivhet avhenger av hvor villig den eldste aldersgruppen er til å betale for papiravisen.
Mens stort sett hele befolkningen for øvrig er på nett - så er andelen på nett blant de eldste på 60% i 2017. Så mye avhenger av adferden til denne gruppen av lojale og trofaste papiravislesere - om de vil tåle kraftige prisøkninger på papiravisen. I dette markedet gjelder strategien som betegnes for å melke pengekyrne (Cash cows).
For VG er sluttpunktet 2020
Ser vi på en trendlinje fra 2008 og til 2017 og fremskriver denne for alle aviser i Norge så, nærmer det seg slutten for papiravisene i 2024. Men sannsynligvis faller det under en grense for økonomi før det - sannsynligvis rundt 2020-2021. Men dette er ikke likt for alle. Nisjeaviser (Klassekampen og Morgenbladet som eksempel) kan få et lenger papirliv.
Flere aviser vil nok gå veien om færre utgivelser i uken før de stopper trykkpressen for godt. For VG viser kurven at 2020 er sluttpunktet for papirutgaven. For Bergens Tidende skjer det trolig noe senere.
Forretningsmodell for fremtiden
Da er det godt å vite at fremtidens forretningsmodell ligger i digitalt abonnement til en fornuftig pris Opplagsøkningen som kom i 2017, lover godt for fremtiden. Mens papiravisene gikk tilbake med 108 000 eksemplarer, så økte det digitale med 129000 eksemplarer. Veksten i digitale abonnementer er altså høyere enn fallet i papirabonnementer. Dette kan tyde på at vi har fått et innslagspunkt for digitale abonnement som peker i riktig retning.
Vi kan anta at priser fra 1200 opp mot 2000 kroner pr år kan være akseptabelt for en digital avis. Her vil det være store variasjoner mellom aviser fordi det er forskjeller i hvor trofaste og lojale ulike lesergrupper er. Jeg tror at klubblojalitet og fordelskort kan være en viktig stimulans for å holde på abonnentene.
Jeg tror ikke at avisene kan lene seg på annonseinntekter så veldig mye lenger. Det markedet er mindre digitalt enn på papir, og finner dessverre veien til California i stor grad. Jeg tror også at avisene fremover må samarbeide med aktører utenfor avisbransjen. Jeg vet at forsøk pågår som viser vei til interessante samarbeids- og produktmuligheter.
Referanse:
Denne artikkelen er en redigert versjon av blogginnlegget «Når dør papiravisen?», publisert på Erik Wilbergs blogg medietanker 16. mai 2018.
Tekst: Førsteamanuensis Erik Wilberg, Institutt for strategi og entreprenørskap ved Handelshøyskolen BI. Wilberg er tilknyttet BI – campus Bergen.