-
Økonomi

Valutalærepenge fra VM i sykkel

Geir Høidal Bjønnes, Pål E. Korsvold

Valutatabben fra sykkel-VM var ikke at arrangørene satset på at kronen skulle bli sterkere. Tabben ligger i at de ikke visste hvor store tap de kunne bære.

DEBATT: Pål E. Korsvold og Geir Høidal Bjønnes om valuta

Arrangørene av sykkel-VM i Bergen mener de er blitt påført tap fordi de ikke sikret seg mot endringer i euro-kronekursen. De lot være å sikre seg fordi man spekulerte i at kronen skulle holde seg stabil eller styrke seg mot euroen.

Det er fristende å si at dette viser at arrangørene tok en feil beslutning da de valgte å ikke sikre. Men det er i så fall et eksempel på etterpåklokskap, og den er som kjent perfekt.

Beslutningen om ikke å sikre skal vurderes ut fra den informasjon som var tilgjengelig da beslutningen ble tatt og ikke ut fra hva som skjedde etterpå.

Vanskelig å forutsi valutakurser

Det er i seg selv ikke noe galt å spekulere. Mange husholdninger sikrer seg for eksempel ikke mot høye elektrisitetspriser når de kjøper strøm på såkalte flytende avtaler. Det betyr indirekte at de spekulerer i at den flytende prisen i gjennomsnitt ikke vil overstige fastprisen. Tilsvarende har mange husstander lån med flytende rente (spekulasjon) i stedet for fast rente (sikring).

Det er vanskelig å prognostisere hva fremtidige valutakurser vil bli. Mye empirisk forskning har vist nettopp det. Å basere beslutningen om sikring eller ikke på, som i dette tilfellet bankens valutaprognoser, er derfor ikke fornuftig hverken for en bedrift eller for arrangørene av sykkel-VM.

Kan vi håndtere tap?

Beslutningen bør i stedet være basert på en vurdering av om man har økonomi til å håndtere tap ved eventuelle ufordelaktige kursbevegelser. Arrangørene av sykkel-VM foretok tydeligvis ikke en slik analyse.

Beslutningen ble tilsynelatende i stedet tatt fordi arrangørenes finansielle rådgiver forventet at euroen skulle svekke seg vis-à-vis kronen.

Problemet er imidlertid at det er ingen grunn til å tro at en finansiell rådgiver har spesielle evner til å forutsi valutakurser. Rådgiveren burde i stedet forklart risikoen ved å spekulere i euro og dernest anbefalt mulige sikringsmetoder, for eksempel terminkontrakter.

Hva burde arrangørene av sykkel-VM ha gjort?

De burde ha vurdert hvor store endringer i valutakursen som er typiske (her kunne den finansielle rådgiveren trolig gitt verdifulle råd). Deretter burde man ha vurdert hva en typisk negativ utvikling i euro-kronekursen ville bety i kroner for arrangementets økonomi.

VM-arrangørenes feil var ikke at de lot være å sikre euro-kronekursen, men at de ikke analyserte mulig negative økonomiske konsekvenser av en slik beslutning.

Så bør det tillegges at det er nettopp dette den finansielle rådgiver burde vært behjelpelig med, ikke gjetting på fremtidig valutakurs.

Sikre seg mot risiko

Sikring med terminkontrakter er en metode for å redusere eller eliminere risiko. Men det kommer med en implisitt kostnad: Man får ikke «gevinsten» hvis valutakursen går i ens favør. For arrangørene i sykkel-VM betyr det at man ikke ville fått en valutagevinst hvis euroen hadde svekket seg mot kronen. Slikt blir ofte sett på som et tap, men det blir som å klage på at man har betalt brannforsikring i alle år på huset, men uten noen brann.

Hensikten med sikring er å redusere risiko, ikke å oppnå en høy, men usikker gevinst. Sikring mot uønskede endringer i valutakurser eller priser er derfor fornuftig hvis de uønskede endringene vil ha store negative konsekvenser for bedriften. Og det har tydeligvis endringene i euro-kronekursen for arrangørene av sykkel-VM.

Størst ansvar har rådgiveren

De kunne enkelt ha sikret seg ved å kjøpe terminkontrakter (eller såkalte kjøpsopsjoner) i euro. Alle de større bankene i Norge tilbyr slike instrumenter.

Men størst ansvar har likevel rådgiveren som anbefalte arrangørene av sykkel-VM ikke å sikre på grunnlag av sine gjetninger om fremtidig valutakurs.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 6. oktober 2017.

Tekst: Geir Høidal Bjønnes, førsteamanuensis, og Pål E. Korsvold, professor emeritus, begge Institutt for finans, Handelshøyskolen BI. Foto: Trinadh Rakesh.

Publisert 11. oktober 2017

Du kan også se alle nyheter her.