Kvinner presterer like bra som menn, men får dårligere belønning for jobben de gjør. På tide å betale for prestasjoner, utfordrer Laura E. Mercer Traavik.
KOMMENTAR: Laura E. Mercer Traavik om belønning
Norge inntok i 2015 en sterk andreplass i rapporten “The Global Gender Gap”, som utgis av organisasjonen World Economic Forum. Det innebærer at Norge er blant de beste i verden på likestilling mellom menn og kvinner. Norge har hevdet seg i verdenstoppen siden rapporteringen startet i 2006.
Norge er også et av landene i Europa med høyest prosentvis andel yrkesaktive kvinner. Andelen av befolkningen med høyere utdannelse øker mer blant kvinner enn menn. Mer enn hver tredje kvinne i Norge (35 prosent) har høyere utdannelse, det er hele syv prosentpoeng mer enn for menn. Når vi sammenligner oss med andre land, kan vi altså klappe oss selv på ryggen og si: Godt jobbet, Norge.
Best i klassen, mye å gjøre
Alt er likevel ikke på stell. Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. Allerede i utdannelsen velger kvinner og menn forskjellige veier. Det er nesten utelukkende kvinner som velger barnehage-, førskole- og grunnskolelærerutdannelse, mens realfagsutdannelsene har en stor overvekt av menn.
I arbeidsmarkedet ser vi også tydelige kjønnsmønstre. Et overveldende flertall av sykepleierne er kvinner, mens ingeniørene stort sett er menn. Det er også langt mellom kvinnene i toppstillinger i norsk næringsliv. Kvinner utgjør 16 prosent av daglige ledere i aksjeselskaper, og bare seks prosent i allmennaksjeselskaper. Det er altså liten grunn for Norge til å hvile på laurbærene. Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre.
Vi har tilsynelatende to forskjellige virkeligheter å forholde oss til. Vi er best i klassen, men samtidig er vi fortsatt langt fra å være et sted hvor menn og kvinner er likestilt i arbeidslivet. Det gjelder både lønn og stillingstyper. Hvorfor eksisterer forskjellene?
Gir lik prestasjon lik belønning?
Det finnes én nyere studie som kanskje kan gi oss litt bedre innsikt i den problematikken som Norge står overfor.
Forskerne Aparna Joshi, Jooyeon Son og Hyuntak Roh har nylig gått igjennom 30 år med forskning og mer enn 140 studier av ulikheter i prestasjoner og belønning mellom menn og kvinner i arbeidslivet.
Har bedre utdannelse og økte yrkesmuligheter redusert gapene mellom menn og kvinner? Gi lik prestasjon lik belønning?
- Se animasjonsfilm: Snakk deg til høyere lønn
Forskerne konkluderer med at kvinner har lukket prestasjonsgapet (performance). Det innebærer at menn og kvinner presterer like bra i tilsvarende stillinger. Selv om resultatgapet er tettet igjen, vedvarer belønningsgapet mellom menn og kvinner.
Ulik belønning
Forskjellene mellom menn og kvinner var fjorten ganger større for belønning enn for vurderinger av prestasjoner. Det betyr at menn og kvinner får forskjellig belønning for utførte oppgaver. Menn får rett og slett mye mer for tilsvarende prestasjoner.
Studien avdekker også forskjeller i kjønnsbalanse i ulike bransjer i arbeidsmarkedet. Gapet mellom resultater og belønning er enda større i prestisjetunge jobber, i mer komplekse jobber og i jobber i mannsdominerte bransjer. Dette er med på å forklare de store forskjellene i belønning mellom menn og kvinner.
Vi kan bruke denne robuste og tydelige forskningen for å få innsikt i en av Norges største utfordringer på likestillingsarenaen. Så lenge at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked og kjønnsdelte bransjer, vil lønnsgapet bestå selv om kvinner leverer like godt som menn.
Vilje til handling
Hva skal vi gjøre? Forskning kan hjelpe oss med å identifisere problemer og kan gi oss innsikt i hvorfor de oppstår, men det er ikke nok. Vi kan ikke stoppe ved “forskning viser”, det er nettopp her vi må begynne. Hvis samfunnet ønsker et likestilt, bærekraftig og rettferdig arbeidsmarked, så må vi vise vilje til handling.
Og her kan Norge bli best i klassen igjen. Vi har kjønnsbalanse i styrene for allmennaksjeselskaper fordi det var vilje og et lovverk som fikk det til å skje. Kjønnskvotering har ført til at disse selskapene nå har en god balanse av kvinner og menn. Må det politiske prosesser til denne gangen også?
God forskning er gull verdt, men det er ikke nok å henvise til “forsk-ning viser” - vi må skape endring gjennom praktisk handling.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Kapital nr. 10-2016.