-
Ledelse

Kreative kontorer på moten

Donatella De Paoli

Blir ansatte mer kreative i kreative kontorer der de kan leke og ha det gøy?

BI FORSKNING: Kreativitet på jobben

Mange ledende bedrifter, også i Norge, har brukt mye penger på å lage kontormiljøer som skal stimulere de ansatte til å bli mer kreative og innovative.

De kreative kontorene kan være åpne kontorlandskap med fargerike og morsomme innredninger. Voksne mennesker kan leke og ha det gøy på sine kreative kontorer midt i arbeidstiden.

Blir medarbeiderne mer kreative på de kreative kontorene? Resulterer det i mer innovasjon? Er det verdt å bruke penger på det?

Fem populære temaer

Jeg har sammen med professor Arja Ropo undersøkt hvordan bedrifter innreder sine kreative kontormiljøer.

Vår analyse av de ulike designløsningene viser at det er fem hovedtemaer som går igjen i de kreative kontorene:

  • Hjem (kjøkken, stuer og sofakroker)
  • Sport og lek (barne- og tenåringsrom med dart og basketballkurv eller treningsrom)
  • Symbolikk
  • Fortidens og fremtidens teknologi (romskip eller undervannsbåt)
  • Naturen (zen-lignende interiør med hageanlegg eller heldekkende naturbilder).

Tidligere forskning på kontorutforming og kreativitet gir ikke klare svar på om de nye kontorene bidrar til å gjøre de ansatte mer kreative.

Flere peker på at åpne kontormiljøer skaper spennende dynamikk fordi mennesker, informasjon og ideer flyter sammen i rommet. Men hvor kan du trekke deg tilbake for å lese, tenke eller skrive?

Undervurderer individuell kreativitet

Det underliggende premisset i de kreative kontorløsningene er at kreativitet er et kollektivt fenomen som involverer lek, aktivitet, moro, bråk, dynamikk og sosial interaksjon. Det kan det gjøre, men ikke bare det. Individuell kreativitet undervurderes.

Mange kreative mennesker har en innadvendt (introvert) side. De trenger ro og konsentrasjon for å skape. Individuell kompetanse, talent og motivasjon er forutsetningen for kollektiv kreativitet. Disse faktorene har dårlige vilkår i de kreative kontormiljøene.

Fancy, dyre lokaler

Det er ikke nødvendigvis fancy, dyre lokalene som får mennesker til å bli kreative, men muligheten til å være spontant kreativ når og hvordan de selv ønsker det. Kunstnere trives for eksempel i nedslitte lokaler med patina som de kan sette sitt preg på. Teaterfolk arbeider i svartmalte lokaler uten lys.

Det er grunn til å være kritisk til de store investeringene som gjøres i kontorer for kreativitet. De skaper mer et image av å være kreativ enn at de faktisk skaper kreativitet.

Hva gjør oss kreative?

I stedet for å legge alle pengene i kontordesign bør ledere tenke på hvilke verktøy kontoransatte trenger for å bli mer kreative. Kontormiljøene må ta utgangspunkt i utstyret kontorfolk trenger for å improvisere, leke og være kreative.

Whiteboard, flip-over, IT-programmer og internett er det samme for kunnskapsmedarbeidere som pensler og maling er for kunstnere. Det å lage whiteboardtavler ved kaffemaskinen kan for eksempel være smart. Rundt kaffemaskinen samles folk spontant og kreative ideer kan utvikles og tegnes på veggen.

Det har utviklet seg en stor industri rundt det å planlegge, designe og utforme kontorarbeidsplasser. Arkitekter, interiørarkitekter, møbeldesignere og selvoppnevnte eksperter tjener store penger på dette. Mye er motedrevet. Når én stor bedrift gjør det, følger de andre etter.

Har de som skal bruke kontorene noe de skulle ha sagt? Stort sett ikke, selv om de ansatte medvirker i enkelte organisasjoner. Det er lett å bli overkjørt av designspesialistene. Det er viktig med balanserte, demokratiske, brukerdrevne prosesser for å utvikle gode kreative kontorløsninger, både om du ønsker kreativitet eller produktivitet på arbeidsplassen.

Fire råd

Her er fire råd til ledere som ønsker å skape rom for kreativitet.

1)      Det er viktig å ha en god balanse mellom cellekontorer og åpne kontorløsninger.

2)      Stimuler til spontan kreativitet i stedet for kunstig skapt kreativitet.

3)      Investér i kontorverktøy som whiteboardvegger, tavler og IT som stimulerer til kreative prosesser.

4)      Brukerne må involveres tidlig i planlegging og utforming av kontorarbeidsplasser.

Referanser:

  • De Paoli, D., Sauer, E. and Ropo, A. (2017) The spatial context of organizations: Critique of creative workspaces. Publiseres i Journal of Management & Organization.
  • De Paoli, D. and Ropo, A. (2017) Creative workspaces - a fad or making real impact? Publiseres i Journal of Corporate Real Estate.
  • Denne formidlingsartikkelen er publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 11-2017.

Publisert 9. juni 2017

Du kan også se alle nyheter her.