Bedre inntjening for norske filmer og serier, eller god tilgjengelighet for seerne? Politikerne kan bli nødt til å velge.
BI FORSKNING: Pengestrømmer i film og serier
Digitaliseringen av film- og seriekonsumet vårt har gjort det billigere for oss å se stadig flere og dyrere filmer og serier hjemme i stuen eller på hytta. Det har gjort kinoene til en viktigere inntektskilde for produsentene. Og produsentene tjener mest penger på å begrense vår tilgang til filmene og seriene sine.
Dette er noen av funnene i en utredning BIs Centre for Creative Industries har gjort sammen med Menon Economics og professor Ole-Andreas Rognstad ved Universitetet i Oslo (UiO) på oppdrag fra Kulturdepartementet.
Her har vi kartlagt pengestrømmene i verdisystemene for filmer og serier fra produsentene i den ene enden til publikum i den andre.
Funnene identifiserer utfordringer og muligheter i kjølvannet av digitaliseringen for både bransjen og myndighetene som skal støtte og regulere den. Her vil jeg trekke frem tre:
1. Billigere å se, dyrere å produsere film
For hver film og serie vi så i 2016 betalte vi i snitt bare litt over halvparten (57 prosent) av det vi gjorde i 2010.
Det skyldes blant annet at mye av forbruket har flyttet seg fra «pay-per-view»-plattformer som dvd/Blu-ray og digitale kjøp- og leietjenester, hvor du betaler for hver film eller serie du kjøper eller leier, til «pay-per-month» eller abonnementsbaserte tjenester, hvor du får ubegrenset tilgang til en katalog i løpet av tidsperioden du betaler for.
Samtidig har produksjonskostnadene gått opp. En norsk dramaserie kostet i 2016 i snitt dobbelt så mye å produsere som i 2010. For norske spillefilmer var kostnadsveksten på 35 prosent i samme periode.
Kombinasjonen av fallende sluttbrukerbetaling og vekst i produksjonskostnader er et tankekors når endringene begge veier er så store.
Reduserte distribusjonskostnader og økte stordriftsfordeler er blant årsakene til at bransjen i det hele tatt kan leve med en slik utvikling. Netflix kan for eksempel dele sine film- og seriekostnader på over 110 millioner abonnenter over hele verden. Noen av aktørene har foretatt strategiske investeringer hvor de aksepterer tap på kort sikt for å bygge opp markedsandeler de kan unytte på lang sikt.
Likevel legger utviklingen med lavere priser og høyere kostnader økt press på lønnsomheten i hele bransjen.
2. Strømmetjenestene gjør kinoene viktigere
Den rivende utviklingen i hjemmevideomarkedet har paradoksalt nok gjort kinoene viktigere for filmprodusentene. I en periode preget av dalende brukerbetaling i hjemmevideomarkedet har kinoene greid å øke sine priser, godt over den generelle prisstigningen, uten at det har gitt noen nedgang i besøket.
Dermed har kinoene blitt en enda viktigere melkeku for norske filmprodusenter som nå henter cirka to tredjedeler av sine markedsinntekter fra kinomarkedet.
Men dermed er også norsk filmbransje blitt mer sårbar for utviklingen i kinomarkedet. Norsk Kulturbarometer fra Statistisk sentralbyrå viser at de yngre, som utgjør kinoens kjernepublikum, går mindre på kino enn før.
Foreløpig har hyppigere besøk fra eldre grupper kompensert, men skulle vi få en reduksjon i kinobesøket, slik flere andre land har opplevd, kan det få store konsekvenser for økonomien blant norske filmprodusenter.
3. Tjener mest på å begrense tilgangen
Kulturdepartementet er opptatt av å sikre både fremtidig inntjening og finansiering av norske filmer og serier, og at publikum får god tilgang til norsk innhold. Da blir det et dilemma at produsentene tjener mest på å begrense tilgangen til filmene og seriene de lager.
En tv-kanal eller strømmetjeneste betaler mer for en serie eller film dersom de får ha den eksklusivt og på den måten kan bruke den til å differensiere sin tjeneste fra konkurrentene. Men slike eksklusive lisenser gjør det vanskeligere (og dyrere) for publikum å finne og se alt de ønsker å se.
I møte med et slikt dilemma kan politikerne bli nødt til å prioritere bedre inntjening for norske filmer og serier over tilgjengelighet – eller omvendt.
Referanser:
Gaustad, Terje; Theie, Marcus Gjems; Eidsvold-Tøien, Irina; Torp, Øyvind; Gran, Anne-Britt; Espelien, Anne. 2018. Utredning av pengestrømmene i verdikjeden for norske filmer og serier. Oslo: Menon Economics og BI Centre for Creative Industries.
Denne formidlingsartikkelen er først publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs Etter Børs-seksjon 27. februar 2018.
Tekst: Terje Gaustad, førsteamanuensis II ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.