Vi er ikke nødt til å finne opp allting selv. Heldigvis, skriver Jan Ketil Arnulf.
KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse
Som handelsreisende i asiatisk lederutdanning er jeg naturligvis vant til å høre kommentarer om billige kopier og manglende kreativitet. Sånne kommentarer kommer stort sett fra europeere. Fra asiatisk side lyder kritikken annerledes. Europeere oppfattes som håpløst langsomme dinosaurer på vei over bekken etter vann.
En kinesisk toppleder i et svensk teknologi-konsern betrodde meg at «europeerne sender ledere til Asia som bruker to år på å forstå markedet. Når de har forstått det, er ikke markedet der lenger.»
"Det kan jeg også gjøre"
Alle fordommer er fordummende og ingen ting er så enkelt som man tror. Nå har det kommet et psykologisk eksperiment som faktisk viser at asiater har lettere for å lære av hverandres løsninger enn europeere.
I en simulert jaktsituasjon lot man europeere og asiater utvikle og bruke pilespisser. Forsøkspersonene fikk først se noen rollemodellers bruk av pilespisser, og observerte hvordan modellene lyktes. Deretter fikk de selv eksperimentere gjennom et par jaktsesonger. Suksess ble målt i hvor mange kalorier næring de kunne bringe hjem til stammen.
Kinesere oppvokst i fastlands-Kina hadde den raskeste suksessen og kopierte tilgjengelige rollemodeller mest. Mottoet var «det kan jeg også gjøre». Europeere og kinesere oppvokst i europeisk kultur (Storbritannia og Hong Kong) kopierte mindre og prøvde flere egne løsninger, etter mottoet «jeg vil også være oppfinner».
"Jeg vil også være oppfinner"
Ingen av disse strategiene er gode eller dårlige i seg selv. Problemet kommer når man blir ideologisk forpliktet til en av dem. Det er ofte dumt å ikke bruke eksisterende løsninger.
Mitt favoritt-eksempel er billettsystemet på T-banen i Oslo. Etter årevis med forsinkelser der automatene sto som monumenter over en innovativ blindvei ble billettsystemet til slutt skrotet.
I Shanghai er billettsystemet automatisk og fungerer glimrende, men det er ikke originalt. Det originale med T-banen i Shanghai er det bare tok femten år å konstruere et velfungerende T-banesystem med flere kilometer enn London har bygd på 150 år. Hemmeligheten er selvsagt å gjøre det beste ut av eksisterende løsninger.
Hemmeligheten bak asiatisk innovasjon
Pilespisser og billettsystemer er verktøy uten særlig verdi i seg selv. Verdien kommer med evnen til å bruke dem. Mange østasiatiske land har lite eller ingen offentlig velferd. Den viktigste innovasjonen er evnen til å leve av et verktøy eller en tjeneste.
Avansert produktutvikling er for folk med mye tid og penger. Hemmeligheten bak mye asiatisk innovasjon er evnen til å skape forretning og arbeidsplasser med ideer som allerede er tilgjengelige.
Akkurat denne evnen vil bli stadig viktigere. Konsulentfirmaet Deloitte spår at de store firmaenes dager er talte. Avkastningen på kapital i store firmaer har vært synkende i årevis. Den digitale utviklingen favoriserer mindre og lokale bedrifter med hurtigere omstillingsevne. Når kunnskap og teknologi er tilgjengelig over alt, dukker det opp uante muligheter.
I min egen hjembygd har folk lenge reist til utlandet og fått god kaffe og smørbrød uten kneipp, men savnet dette når de kom hjem. Nå har de fått parisisk cafe i kontinental stil til Rema-pris. Teknologien består av en standardisert stålcontainer med cafe/bakeri-disk og en betalingsløsning via iPhone. I containeren får du kortreist fruktsaft fra lokale gårder også. Med små midler kan du lage butikk av ideer folk tar med hjem fra ferie.
Forfriskende alternativ
«Det kan vi også» er et forfriskende alternativ til å vente på et gjennombrudd. Det er ikke noe mindreverdig over å la seg inspirere. Den som forakter kopiering bør tenke over den tristeste kopieringen som alle driver med: Å kopiere seg selv.
Når firmaer reiser ut i verden, sender de alltid først ut kopier av seg selv. Man sender ut egne landsmenn, sin egen organisasjonsmodell og sin egen verdensforståelse. Først etter en tid begynner ideene der utenfra å påvirke firmaet tilbake.
Multinasjonale firmaer drives vanligvis bedre enn sine nasjonale konkurrenter fordi de har plukket opp noe ute som også fungerer hjemme. Det er ofte bedre å kopiere andre enn å kopiere seg selv.
Den som irriterer seg over andres «kopiering» bør tenke litt over hvor mange lokale oppfinnelser det finnes i for eksempel et norsk lokalsykehus. Heldigvis er det få, fordi pålitelige behandlingsmetoder forutsetter testing på større pasientgrupper enn det som er vanlig på Ski sykehus. For å sitere Apple’s grunnlegger Steve Jobs: «Gode kunstnere kopierer. Store kunstnere stjeler.»
Når den globale konkurransen tiltar, øker også variasjonen i varer og tjenester. Dermed oppstår et hav av ideer. Spørsmålet er hvordan du kan bruke dem. Dette siste skrittet må du ta selv.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i NITO Refleks sommer 2015 med overskriften "Et hav av ideer". NITO Refleks er et magasin for medlemmer av NITO (Norges ingeniør– og teknologorganisasjon).