De fleste som starter opp ny virksomhet, gjør det ved siden av fast jobb. Hva med å gi dem permisjon til å prøve seg med full kraft?
DEBATT: Espen Andersen og Amir Sasson om gründerskap
I Norge har vi en av verdens beste permisjonsordninger når vi setter barn til verden. Vi får et års permisjon med lønn fra jobben, fordelt på mor og far. Fødselspermisjon sikrer at kvinner kan ha en karriere samtidig som de får barn. Ordningen bidrar også til at barna i tidlig alder kan være sammen med foreldrene.
Fødselspermisjon og barnehager har ikke bare vært et gode for foreldrene, ordningen har også gitt Norge en betydelig økonomisk avkastning. På kort sikt har fødselspermisjon bidratt til at kvinner er blitt en større del av arbeidsstyrken. På lengre sikt har ordningen trolig gitt nasjonen flere barn, som sikrer et fremtidig økonomisk fundament.
Gi permisjon til å føde nye bedrifter
Vi mener den samme tankegangen kan brukes på en annen ting vi trenger mye mer av: Norge trenger flere nye bedrifter. Hva med å gi folk med fast jobb og gode ideer permisjon for å føde nye bedrifter?
I Norge er de fleste nystartede bedrifter skapt av deltidsgründere, folk som er i fast arbeid ved siden av. Det er bra at mange som har fast jobb, starter egen bedrift på si. Mange av deltidsgründerne lykkes heldigvis.
For Norge er det likevel et problem at ikke flere får testet ut både gode og dårlige ideer raskere og med full kraft. Det kan være én av årsakene til at mange norske oppstartsfirmaer, særlig innenfor teknologi, vokser for sakte eller blir kjøpt opp av utenlandske investorer før de rekker å bli store.
- Se videoforelesning med Tor Haugnes: Kunsten å skape business
Test ideer i større skala
I Norge skal det mye til for å miste jobben. Men det betyr samtidig at det blir vanskeligere å få seg en jobb, siden arbeidsgiver forplikter seg på lang sikt. Det betyr at risikoen ved å forlate fast arbeid og inntekt er høyere i Norge enn i mange andre land der usikkerhet i arbeidslivet gjør gründervirksomhet til et mer forlokkende alternativ.
Fødselspermisjon er en støtteordning som gir ønskede politiske og økonomiske effekter. Vi mener det er på høy tid å prøve ut tilsvarende sterke ordninger for å gi deltidsgründere mulighet til å teste ut sine ideer. La dem få permisjon i forbindelse med selskapsfødsel – en slags spesialtilpasset foreldrepermisjon, eller gründerpermisjon, om du vil.
Risiko å starte nytt
Å starte en ny bedrift er en utfordring og en risiko, både økonomisk og på andre måter. I mulighetenes land, USA, blir mislykkede forsøk på oppstart sett på som en hardt tilkjempet og verdifull erfaring.
Til sammenligning blir et mislykket forsøk på å starte en ny virksomhet i Norge sett på som nettopp mislykket. Det er ikke noe som styrker din posisjon i arbeidsmarkedet.
Her får regjeringen en gyllen mulighet til å oppfylle valgløftene om legge til rette for mer gründervirksomhet i norsk næringsliv.
Oppskrift på flere gründere
Hvordan ville en slik permisjon kunne fungere – og hva ville effekten være? Her foreslår vi tre mulige modeller:
- Ansatte som ønsker å starte ny virksomhet, får ubetalt permisjon i inntil to år. Permisjonen gir mulighet til å gå tilbake til samme jobb innenfor permisjonstiden.
- Gründere får ubetalt permisjon i inntil to år. Samtidig kan de få oppstartslån og annen støtte fra Innovasjon Norge og andre aktører i virkemiddelapparatet.
- Gründere får betalt permisjon på lik linje med fødselspermisjon og rett til å beholde jobben i to år.
Det vil være naturlig å utarbeide kriterier for å kvalifisere til permisjon til oppstartsvirksomhet. Det kan for eksempel omfatte krav om en minstetid som ansatt i selskapet og krav til type virksomhet som skal startes. Kanskje kan bedrifter som deltar i ordningen, sikres en eierandel eller andel av avkastningen fra bedriften som startes opp.
Norge har opprettholdt sin fødselsrate – muliggjort mange nye og lønnsomme barn – ved hjelp av gode ordninger. Det er på tide å forsøke de samme virkemidlene for å skape ikke bare dem som skal betale pensjonen vår, men også de bedriftene de skal skape verdier i.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 24. august 2018 (og på dn.no dagen før).
Tekst: Professor Amir Sasson og førsteamanuensis Espen Andersen, begge tilknyttet Handelshøyskolen BI.